Bokelskere.no

Boka er omtalt som et moderne eventyr, og riktignok kan en finne mange eventyrtrekk i løpet av romanen, men gjør disse trekkene det til et eventyr?

Romanen handler om Holland og hans datter Ellen - det tradisjonelle eventyrmotivet gjenfinnes i at Holland lover bort datterens hånd til den mann som kan navngi alle de ulike eucalypotustrærne som finnes på eiendommen hans. Et annet eventyrtrekk er gjentakelse, og en ting som på et vis kan sies å gjentas (nesten til det kjedsommelige), er de mange beskrivelsene av eucalyptustrær.

Jeg vet ikke helt om jeg vil kalle boka god eller dårlig, kanskje heller noe midt i mellom. Historien er interessant, men til tider druknes den nesten i skildringer av nettopp eucalyptus. Noen av småhistoriene som kobles til de ulike eucalyptusene derimot, er absolutt verdt å lese (selv om en del også skaper frustrasjoner).

Til syvende og sist tror jeg dette dessverre er en bok mange kommer til å legge fra seg og avskrive som kjedelig - jeg var på nippet til det flere ganger, men alt i alt er boka så absolutt verdt å lese ferdig.

Da jeg så dette innlegget, kom jeg på at denne har jeg lest for flere år siden (en annen utgave enn den oppførte tror jeg)....hadde ikke engang "oppført" den her. Men jeg erindrer at jeg virkelig likte den, og grunnen? Ikke godt å si: Men jeg tror en av grunnene er at trær har alltid fascinert meg, en annen grunn var nok den utrolig vakre stemningen i denne "fortellingen", eventyraktig, drømmeaktig...språket, strukturen, fortellermåten fungerte også..så jeg synes denne hadde litterære kvaliteter. Det er vel først og fremst for språklige, litterære kvaliteter jeg strekker meg til terningkast 5 når jeg vurderer den.