Mulig denne var meir interessant på sekstitalet, men ho framstår for meg som dørgande kjedeleg.
Viser 4 svar.
:O Denne boken leste jeg for første gang på ungdomsskolen, og den åpnet en verden av litteratur for meg. Jeg ble så fenget og dradd inn at jeg har fortsatt å lese den siden, jeg blir aldri ferdig med å lese den. Rapport om Adam er ikke kjedelig, den er, 47 år etter utgivelse, fremdeles veldig original og fryktelig spennende! :D
Det er alltid interessant å få andre innspel på ting som eg sjølv ikkje har likt. Sjølv hadde eg problemer med å leve meg inn i teksten, sidan han verka litt for tilforlateleg og innhaldslaus på meg. Denne typen tekstar har vel ei tendens til å få meg til å byrje å reflektere, noko som går ut over innlevingsevna, sjølvsagt. Eg er usikker på om eg vil lese meir av le Clezio, men tar gjerne imot anbefalingar. :)
Jeg er redd jeg ikke klarer å være helt objektiv om Rapport om Adam siden den har vært min favorittbok så lenge, jeg skjønner egentlig at noen ikke liker den. Den kan kanskje virke stillestående eller grunn. Men Adam Pollo er en vanvittig rar og fascinerende fyr.
Når det gjelder videre anbefalinger er det viktigste å holde seg unna det nyeste han har skrevet. Men jeg likte Den materielle ekstase veldig godt. Det er en bok jeg ikke skjønner noe av, men det han sier sier han så vakkert.. Så da spørs det om sånt noe kunne falle i smak :)
Det som appellerte til meg med Rapport om Adam er korleis den nedstrippa måten han lever på synleggjer grunnleggande ting ved samtida. I utgongspunktet interesserer eg meg for bøker der livet blir redusert til det meir grunnleggande, og tematikken kan assosierast i retning science-fiction-romanar som Før barbarene kommer (Coetzee) og Muligheten av en øy (Houellebecq), samt The Road (McCarthy), men eg fekk ikkje så mykje nytt ut av Rapport om Adam.
Den materielle ekstase ser for øvrig interessant ut, så eg trur eg skal ta ein kikk på den. ;-)
Sist sett
