Bokelskere.no

Jeg er helt enig, og det er godt å se at jeg ikke er helt alene om å ikke være begeistret for denne folkekjære boka. Men som Jan sier er det vanskelig å argumentere mot folket.

Jeg opplevde boka til tider som platt, svært lite troverdig, overlesset med adjektiver, og ikke minst var den politiske agendaen så lite subtilt fremlagt som det er mulig å gjøre det.

Når det er sagt viser Nygårdshaug til tider at han har evnen til å skrive gode "poetisk-filosofiske" passasjer. Det var kanskje dette som gjorde at jeg faktisk leste ferdig boka.

Heldigvis bryr ikke folk seg om sure oppstøt som mine, og koser seg med favorittbøkene sine istedenfor.

Kunne vært enig med deg om jeg valgte å ta boka på blodig alvor, men det gjør jeg ikke. Derfor er den også en av mine favoritter. Ikke som stor litteratur uten språklige irritasjonsmoment, men som knallgodt fantasiunivers og eventyr. Jeg synes Nygårdshaug forsterker sider ved den virkelige verden og demper andre, slik at boka blir et friminutt i en verden som er litt mer absurd og fargerik enn jeg klarer å forestille meg helt på egenhånd.

At det ligger et budskap i bunn synes jeg ikke forfatteren lar stå i veien, men heller bidrar til å gi boka driv og en kontekst som sørger for at ikke alt forsvinner helt ut der jeg detter av fordi det ikke finnes noen referanseramme.

Jeg oppfatter ikke at boka, som det sies over her, er et forsvar for terrorisme. Jeg tar Nygårdshaug på alvor når han forsøker å si noe om årsakene til terrorisme, men terrorismen som metode oppfatter jeg også at gjøres narr av. I hvertfall framstår mye som absurd for meg. Bekjemp fienden med samme fanatisme som fienden møter deg.....Og i denne boka med svært fargerike bilder og metoder.

Jeg oppfatter karakterene nesten like mye som karikaturer. Åpningssekvensen var drøy kost, men holdt også for meg en slik stil at jeg ufrivillig fikk litt assosiasjoner både til Zorro og Deadwood.

Kanskje har jeg misforstått, men underholdt ble jeg ihvertfall!

Jeg har tidligere kalt boken en eventyrbok for voksne og det står jeg ved. Den politiske dreiningen her sjenerer ikke meg. Uansett så leser jeg Gert Nygaarshaugs bøker ut i fra at de er skrevet av ham, og han har en helt spesiell måte å skrive på. Liker du ham ikke, så gjør du ikke det!

Interessant vinkling, som synes å skille seg fra den "vanlige" måten å lese boka på - blant fansen - nemlig som både høyverdig og troverdig litteratur. Hadde jeg lest boka på samme måte som deg, skal jeg ikke se bort ifra at helhetsinntrykket hadde blitt annerledes (bedre).

Enig - jeg syns boka ble for miljøterrorromantisk, ellernosånt.. og syns heller ikke språket var spesielt godt. Leste "Himmelblomsttreets muligheter" før jeg leste "Mengele Zoo" og den syns jeg er kjempegod. En av mine favoritter, faktisk. "Afrodites basseng" likte jeg kanskje til og med enda bedre. Når det er sagt heia jeg på GN i kåringen som folkets favoritt og gledet meg over at boka vant, selv om ikke akkurat den er blant mine favoritt-Nygårdshaug-bøker.

Folkets favoritt- 1. juni 2007 (i følge Bokkilden)

Utdrag NRK Østafjells om kåringen:

Kåringen av "tidenes beste norske bok" er et samarbeid mellom Nitimen og Dagbladet i forbindelse med litteraturfestivalen som arrangeres på Lillehammer.

Den endelige lista er utarbeidet ved at folk har stemt på sine favoritter.

De andre forfatterne som hadde bøker i finalen var Knut Hamsun, Sigrid Undset, Henrik Ibsen, Lars Saaby Christensen, Cora Sandel og Anne B. Ragde.

Boka var ganske bra den, men jeg deler din forundring over at den ble kåret til "tidenes beste norske bok". Synes det er å ta vel hardt i...

Det å rangere bøker er - og blir, tror jeg - ganske håpløst. Som lesere har vi alle vårt eget ståsted - og vår egen ryggsekk å hanskes med. Og "smaken er som baken", for å si det litt flåsete. Jeg vil imidlertid si at da jeg leste Mengele Zoo etter denne kåringa, kunne jeg på en måte skjønne valget mange lesere hadde gjort.