Plukket opp denne i hjemlige hyller i jula - av ren nysgjerrighet må jeg innrømme. Det hele består av en kort biografi og en nærmest endeløs oppramsing av vitnesbyrd på hvordan Gjerstad angivelig skal ha sett inn i fremtiden og helbredet sine medmennesker over en lang tidsperiode.
Kolloen framstår tidvis som «skeptisk», men det er en «skepsis» som i mine øyne er lite annet enn et syltynt ferniss. Han er da også påpasselig med å ikke trekke inn virkelig kritiske stemmer inn i denne nesegruse hyllesten av Gjerstad. Det ville nok sette både illusjonen og salget av boka i fare, og slikt kan man vel ikke ha. Bare en sånn ting at man kan påstå at Gjerstad faktisk har hjulpet 50 000 mennesker er uhyrlig i seg selv - å ta imot mennesker er ikke det samme som å faktisk hjelpe dem.
Det er vanskelig å forstå at Kolloen virkelig er så naiv som han framstår i denne teksten. Det er han da selvfølgelig heller ikke. Han vrir konsekvent historiene på en måte som står til Gjerstads fordel, og maner fram et bilde av skeptikere og andre med kritiske bemerkninger som misunnelige og useriøse.
Enkelte av anekdotene og noen av historiene med flere vitner virker noe mer troverdige enn andre. Men de har i bunn og grunn samme anekdotiske tilnærming som alt det andre som presenteres her - og det mangler enhver form for reell skeptisk motstand. En ukritisk og ganske kynisk bok slik jeg ser det - og selvsagt uten ett eneste virkelig vitenskapelig bevis på at dette er noe annet enn tryllekunster og triks fra en overbevisende personlighet med gode «hjelpere» som vil fremme myten om en fantastisk mann.
Selvbedrag er også bedrag, og manglende skeptisk sans og en god mulighet til å få penger i kassen blinder visst flere enn bare Gjerstad selv. Det gjør denne boken til en kvalmende affære.
Viser 6 svar.
Har nå lest ferdig boka ( eller rettere sagt hørt ferdig). Og jeg har også lest noen av innleggene.
Jeg synes ikke boka var noe stort litterært verk, det var mest en oppramsing. Snåsamannen fortalte og det ble skrevet ned. Savnet tankene hans, men en slik biografi er vel vanskelig å få til, da glir vi over i det skjønnlitterære og da blir det noe helt annet.
Av natur er jeg en stor skeptiker og jeg synes derfor det er vanskelig å ta stilling til innholdet. Der hvor skolemedisinen sier stopp og alle typer plager blir løst, da blir jeg veldig i tvil. Det er ikke min mening å analysere det Snåsamannen har gjort, det har jeg ingen forutsetninger til. Jeg registrerer at utrolig mange mennesker har fått hjelp, og jeg blir stående igjen og undre meg: Hva er dette for noe?
Her inne kan vi heldigvis mene hva vi vil om bøker og det er bra.Og her kommer min mening om Kolloens bok om Snåsamannen.Det er kanskje ikke det største litterære verket som er skrevet, men det er vel ikke det som er meningen heller. Synes det kommer greit fram hva intensjonen med boka er, og det er ikke om mirakelmenn generelt, men om Joralf Gjerstad spesielt. Han har hjulpet mange mennesker og det har vært mye av hans liv og virke.Og det har han tusenvis av fornøyde vitner på,som har fått hjelp hos han. Det synes jeg det er greit å få formidlet og det i seg selv kan få stå som det det er. Trenger ingen skeptikere eller vitenskapelige motsigelser i denne boka, det er ikke det den er ment som, men en opplysning og en fortelling om en mann som har gjort mye for andre, og det i seg selv synes jeg er beundringsverdig.
Å være uenig er greit nok. :-) Boka er og gir seg ut for å være en lettvekter av en biografi / anekdotesamling fra livet til en mann som påstås å besitte visse uforklarlige evner. Problemet med boka er at den framsetter ekstremt oppsiktsvekkende påstander som ikke dokumenteres skikkelig og at den mangler enhver form for virkelig kritisk analyse. Kolloen tar tilsynelatende alt som sies i boka for god fisk og sjekker ikke grundig nok. Dette tror jeg Kolloen vet utmerket godt, vi snakker om en tungvekter av en journalist/forfatter med blant annet Hamsun-biografien bak seg - han kan sin metode. Jeg synes ikke det er greit for å si det mildt.
Jeg er ganske skeptisk anlagt, men må jo innrømme at det var i det minste ganske fascinerende å høre (lydbok) alle disse historiene om en meget spesiell mann. Uten at jeg har lest særlig mange biografier (om folk som fremdeles er i live), så vil jeg tro at kritisk analyse ikke er spesielt utbredt?
Helt enig, det er fascinerende å høre en del av disse historiene. Men det betyr ikke at de er sanne eller endog særlig troverdige. Hvor kritisk og dokumentert en biografi er varierer vel svært mye - og det trenger ikke være et problem så lenge man spiller med åpne kort («det er slik jeg husker det»). I tilfellet «Snåsamannen» er det helt utrolige historier som serveres, og med tyngde fra en svært oppegående forfatter. Det er et stort problem med boka at forfatteren i stor grad tar standpunkt og samtidig ikke dokumenterer sine fantastiske påstander skikkelig. Ja, han nører endog opp under myter om en manns fantastiske evner som både er tvilsomme og ikke dokumenterte. Det er ikke noe galt i å ville selge bøker, men dette lukter ren kynisme lang vei.
Deg om det:)