Først hadde jeg tenkt å skrive at det var for mange referanser til ting jeg hadde glemt fra den første boka. Så slutta jeg å irritere meg over det, men hadde tenkt å skrive om at Stieg Larsson er alt for opphengt i usunn sex og aristokratiske helter, i likhet med Jan Guillou. Dessuten er hovedpersonene supermennensker. Til slutt la jeg bort disse tankene og skriver i steden at dette er ei jævlig spennende og veldig godt skrevet bok.
Viser 2 svar.
Jeg er enig i at Millennium-trilogien er spennende og er godt skrevet. Likevel synes jeg det er riktig å ta nevne noen av svakhetene ved bøkene, som jeg mener i hovedsak skyldes svikt hos forlaget som har utgitt dem. Dette kan selvsagt være på grunn av omstendighetene rundt utgivelsen, men det vet jeg ingen ting om.
Likevel: Om forlaget hadde coachet slik de burde, skulle bøkene ha hatt mindre uvesentlige detaljer (les blant annet: overdrevent tydelige beskrivelser av steder og mennesker, her bør det være balanse mellom vår fantasi og forfatterens informasjon; vi behøver ikke å få vite ALLE gjenstandene i hvert eneste rom), dessuten ville bøkene vært kortere og strammere, ved å kutte ut mange parallelle fortellinger som verken har noe med hoved-plottet å gjøre eller på annen måte kan forsvare at de er med (les blant annet: Blomqvists forhold til sin kollega, Salanders forhold til sin lesbiske venninne etc.). Det var altså en del fortellerteknisk og språklig som forstyrret meg i leseropplevelsen. Irriterende, fordi det var helt unødvendig, og fordi bøkene med en god redaktør kunne vært enda mye bedre. Likevel er jeg altså enig med deg i en av dine konklusjoner: jævlig spennende.
Jeg hørte et intervju med forfatteren Bomann-Larsen for noen år siden. Der sa han at enhver forfatter har en forpliktelse overfor leseren om å forsvare hvert eneste ord i setningen og hver eneste setning i boka. Vel, i Larssons bøker er det en god del ord og setninger som ikke lar seg forsvare. Mener jeg.
Takk:) Helt enig med din konklusjon. Dette er bare bra.
Sist sett
