Dag Solstad trenger ingen presentasjon. Jeg har ikke lest så mange av bøkene hans, men jeg har likevel en fornemmelse av hans typiske skrivestil, hvilket er en skrivestil jeg liker veldig godt. Denne boka leste jeg ganske tilfeldig, jeg fant den i bokhylla i leiligheten vi lånte i København og bestemte meg for å lese den kun fordi den var norsk og jeg på det tidspunkt var lei av å lese dansk og engelsk. Jeg skal ikke si så mye om den, men jeg ble en smule sjokkert på slutten der, noe min kjæreste ikke ble da han leste det litt senere (vi leste boka nesten samtidig; byttet liksom litt på hvem sin tur det var å lese den), han mente at det jeg ble sjokkert over var forventet. Hva det var kan dere lure på!
Viser 2 svar.
Min personlige favoritt blant Solstads bøker.
Antakelig av de minst omtalte, men beste hos Solstad?