Forbildet

Lille sol

som varmer så mange

gir dem liv

og håp

Om du har mange søsken

kanskje en varm mor

og en sterk far

se det vet vi ingenting om

for oss

finnes bare du

Vi er så ensomme

millioner av små kalde kryp

Du er ensom på himmelen

eller i et øye

men du puster liv

i hver eneste blå

lille flamme

i hvert eneste skjelvende

hjerte

Om dine foreldre ser deg

og du ser dem

skal forbli din hemmelighet

vi er for små til å forstå

Men vi er dine barn

og en dag vil det ikke lenger

synes så umulig

så lite tiltalende

og bortkastet

å være som deg

Synes dette diktet fortjener å sendes oppover igjen på tråd-lista i en glassklar, iskald romjulsmorgen.

Jeg kom til å tenke på det da jeg hørte på nyhetene i morges om tre små barn som var blitt forlatt i jula og diktet fikk enda en ny dimensjon for meg. Vi får håpe disse barna får en sterk sol i livet sitt.

Ja, la oss virkelig håpe det, og tusen takk!

Fint dikt, kjekt at du vil dele det med oss:-)

Tusen takk alle sammen, og god jul til dere :)

Tusen takk for et fint dikt om den livgivende sola, - vi trenger det nå! Og måtte vi klare å spre lys og varme, slik som den! :-)

Tusen takk for et koselig dikt i mørketida, Lars Magnus!
Vi trenger mange gode, varme ønsker og tanker nå.
Om ikke mange dager er det solsnu. 21.desember "snur sola". Den dagen tenner jeg ekstra mange levende lys og har en liten solfest, for da går det mot lysere tider igjen.
Ønsker alle bokelskere en vakker solsnudag, med mange vakre og strålende lyspunkter i mørket!

Takk for et godt og varmt dikt. God jul til deg!