Bokelskere.no

OBS - SPOILER ALERT

Problemstillingen din er interessant og gjorde meg nysgjerrig, Bjørg!

Det er mange år siden jeg leste "Tysktime" så jeg måtte lese siste kapittel på nytt.

Jeg oppfatter "pliktens gleder" som det sentrale temaet i boken. Plikten har (som det meste) en dobbelt karakter - både en negativ og en positiv. Man kan gjøre sin plikt, og gjøre det med glede - uten at det er noe negativt eller galt i det. Men det kan også være, slik du skriver i innlegget ditt, plikten til å slavisk følge ordre uten tanke for konsekvensene.

Pliktfølelsen står sterkt i Tyskland. Jeg oppfatter at tittelen "Tysktime" henspiller på at vi får en "undervisningstime" i tysk kultur. Også i Norge og resten av Nord-Europa har pliktfølelsen en sterk stilling.

Så til bokens slutt. Jeg tenker at når Siggi oppfatter at også han har vunnet, henger det sammen med at han har gjort sin plikt og tatt sin straff. Og han har faktisk hatt glede av det. Vi er tilbake til den doble betydningen av "pliktens gleder". Synes du dette gir mening?

Ja, dette synes jeg absolutt gir mening :-)
SPOILER

Men jeg oppfatter det også som en sviende kritikk mot systemet når han i kapittel XIX Øya, der Himpel sier "Men din far gjorde jo bare sin plikt", svarer :"Han ville knekke meg, det har han selv sagt. Og han greide det." Videre forklarer han hvorfor han er på øya med: "Jeg er her som stedfortreder for min far, politibetjenten i Rügbull." Han drar det også videre og sier at mange som er sendt på forbedringsanstalten er stedfortredere for voksne, og etterlyser tilsvarende institusjoner for "vanartede gamle". Jeg lurer derfor på om hans følelse av seier kan forstås på flere måter - og kanskje det også er meningen. Er det virkelig helt tilfeldig at hovedpersonen har forfatterens navn og at begge skriver? Dette kan jo være et bidrag til å komme videre og unngå at historien gjentar seg?

Jeg tror at det er slik du skriver - både boken og hovedpersonens seiersfølelse har dobbelt betydning. Det er vel noe av dette som kjennetegner stor litteratur. Jeg er også enig med deg i at Tysktime er en sviende systemkritikk.
At forfatteren og hovedpersonen har samme navn, han jeg faktisk ikke tenkt på. Neppe tilfeldig!