På sitt beste tar disse artiklene knekken på innarbeidede fordommer, og et av de mest glimrende bidragene i så måte er Ivar Frønes essay om bestemorrollen. Hans påstand er i grove trekk at moderne bestemødre faktisk er nærmere sine barnebarn enn for et par generasjoner siden, til tross for at pessimistiske sosiologer (med Bauman i spissen) vil ha oss til å tro at dagens samfunn kun produserer fremmedgjorte individer. Kvaliteten svinger ellers noe, og i noen få tilfeller stusser jeg ganske enkelt over at tekstene har fått plass. Mange av dem formidler aktuell forskning, men det skorter til tider på drøftingsdelen. I en artikkel om velferdsstatens ytelser, konkluderer Bay med at eldre som gruppe har sympati i befolkningen uten å bidra med et svar om hvorfor den folkelige støtten er sterk. Spør du meg, dreier dette seg om at de aller fleste har et nært forhold til eldre i sin egen familie, og det overrasker meg sterkt at artikkelforfatteren ikke trekker denne svært så åpenbare slutningen.