Bokelskere.no

Siegfried (Siggi) sitter i ungdomsfengsel. (Hovedpersonen har altså samme fornavn som forfatteren.) Han har fått straffarbeid, og oppgaven er å skrive en tysk stil om "Pliktens gleder". Han skriver historien om sin familie. Faren er politibetjent i Rugbüll, og har fått i oppgave å påse at maleren Max Ludvig Nansens maleforbud blir overholdt under 2. verdenskrig.

Romanfiguren Nansen er inspirert av Emil Nolde, en ekspresjonistisk maler som hadde maleforbud under nasjonalsosialismen i Tyskland.

Dette er en historie om de personene som av pliktfølelse alltid er beredt til å utføre ordre, og som til dels gjør det med glede. Det er også historien om deres ofre, om nidkjærhet, lojalitet og svik.

Historien fortelles i langsomt tempo. Men greier man å bli fortrolig med bokas langsomhet, betaler det seg. Her er det mye til ettertanke om hvordan personligheter formes.

"Tysktime" er for øvrig på lista i Århundrets bibliotek - en litterær kanon-kåring i regi av Den norske Bokklubben i 1991. Den skulle kåre de 100 beste og mest sentrale bøker i det 20. århundre.

Denne boka fikk jeg anbefalt av en annen bokelsker, Lillevi. Jeg sendte denne e-posten til henne etterpå. Vi ble enige om å legge ut spørsmål og svar her slik at alle kan se diskusjonen.

OBS - SPOILER ALERT på det som kommer under her:

"...som med mange gode bøker, så blir man ikke helt ferdig med dem med det samme.

Jeg lurer på hva Siggi mener helt til slutt når han sier at både han og Himpel vil være tilfredse med seg selv fordi de begge vil ha følelsen av å ha vunnet. Har Siggi vunnet fordi han har fått fortalt sin historie? Han ble jo ikke helt ferdig, og han vet heller ikke om den vil bli lest. Det kan heller ikke være fordi han har ødelagt stilebøkene da han stanset ut hull i dem, for hullene hadde kosteskaftstørrelse og var i øverste venstre hjørne, så historien bør fremdeles være lesbar? Har det noe å gjøre med at hovedpersonen og forfatteren har samme fornavn, slik at det er forfatteren som har vunnet?"

OBS - SPOILER ALERT

Problemstillingen din er interessant og gjorde meg nysgjerrig, Bjørg!

Det er mange år siden jeg leste "Tysktime" så jeg måtte lese siste kapittel på nytt.

Jeg oppfatter "pliktens gleder" som det sentrale temaet i boken. Plikten har (som det meste) en dobbelt karakter - både en negativ og en positiv. Man kan gjøre sin plikt, og gjøre det med glede - uten at det er noe negativt eller galt i det. Men det kan også være, slik du skriver i innlegget ditt, plikten til å slavisk følge ordre uten tanke for konsekvensene.

Pliktfølelsen står sterkt i Tyskland. Jeg oppfatter at tittelen "Tysktime" henspiller på at vi får en "undervisningstime" i tysk kultur. Også i Norge og resten av Nord-Europa har pliktfølelsen en sterk stilling.

Så til bokens slutt. Jeg tenker at når Siggi oppfatter at også han har vunnet, henger det sammen med at han har gjort sin plikt og tatt sin straff. Og han har faktisk hatt glede av det. Vi er tilbake til den doble betydningen av "pliktens gleder". Synes du dette gir mening?

Ja, dette synes jeg absolutt gir mening :-)
SPOILER

Men jeg oppfatter det også som en sviende kritikk mot systemet når han i kapittel XIX Øya, der Himpel sier "Men din far gjorde jo bare sin plikt", svarer :"Han ville knekke meg, det har han selv sagt. Og han greide det." Videre forklarer han hvorfor han er på øya med: "Jeg er her som stedfortreder for min far, politibetjenten i Rügbull." Han drar det også videre og sier at mange som er sendt på forbedringsanstalten er stedfortredere for voksne, og etterlyser tilsvarende institusjoner for "vanartede gamle". Jeg lurer derfor på om hans følelse av seier kan forstås på flere måter - og kanskje det også er meningen. Er det virkelig helt tilfeldig at hovedpersonen har forfatterens navn og at begge skriver? Dette kan jo være et bidrag til å komme videre og unngå at historien gjentar seg?

Jeg tror at det er slik du skriver - både boken og hovedpersonens seiersfølelse har dobbelt betydning. Det er vel noe av dette som kjennetegner stor litteratur. Jeg er også enig med deg i at Tysktime er en sviende systemkritikk.
At forfatteren og hovedpersonen har samme navn, han jeg faktisk ikke tenkt på. Neppe tilfeldig!