Bokelskere.no

Jeg er enig i din vurdering av den unge prinsen. Hal virker som en ganske kalkulerende fyr, både i sitatet du nevner og i måten han manipulerer Falstaff på, spesielt når sistnevnte forteller om ranet. Samtidig virker Hal å være ganske uansvarlig, han er ute etter å ha det gøy og tar derfor lett på ting.

The thieves have bound the true men. Now could thou
and I rob the thieves and go merrily to London, it
would be argument for a week, laughter for a month
and a good jest for ever.

Han har også en skarp tunge, noe spesielt Falstaff får erfare. Som trønder er det artig å lese hvor oppfinnsom den unge prinsen er hva banning gjelder.

Why
dost thou converse with that trunk of humours, that
bolting-hutch of beastliness, that swollen parcel
of dropsies, that huge bombard of sack, that stuffed
cloak-bag of guts, that roasted Manningtree ox with
the pudding in his belly, that reverend vice, that
grey iniquity, that father ruffian, that vanity in
years?

Når prinsen bestemmer seg for å stå ved sin fars side ber han selvsagt om tilgivelse og like selvsagt får han denne tilgivelsen. Men, er det likevel noe kalkulert over både den tidligere livsførselen og den tilsynelatende hengivne kapitulasjonen? Tross alt; hvilken stjerne lyser sterkest?-den godeog trofaste sønnens eller den hjemvendte og reformerte sønnens? Holder som alltid en knapp på den tidligere bad boyen.

Når det gjelder din referanse til Catcher in the Rye, er jeg ikke umiddelbart med på den. Holden og Hal er for meg to vidt forskjellige typer. Der Holden er i krise på grunn av voksenverdenens krav og falskhet, virker Hal mer kalkulerende i sin mangel på å ta ansvar for sine handlinger og ”bli voksen”….

Jeg tror Hal er en luring og har operert meget bevisst. Kjempebra bilde med den hjemvendte sønnen, Anja, helt enig :)

Jeg vet at Edvard Hoem har oversatt dette stykket også, og det var hans versjon jeg prøvde å finne på nb.no, hadde faktisk gledet meg til å lese en oversettelse av ham igjen, men fant bare Bugge Høverstads. I all ydmykhet, Bugge Høverstad er en glitrende oversetter (bla Harry Potter!), men i hans oversettelser får jeg ikke den der herlig boblende følelsen over språket som jeg får av Bjerkes sprelske, språklige krumspring, eller Hoems kraftfulle, kompromissløse uttrykk. Fant ikke sitatet med utskjelling du gjengir ovenfor i farta på norsk, men det er stor oppfinnsomhet i banning og utskjelling ja. Jeg synes kanskje Hotspur, som sinna ung mann, er den som får størst språklig spillerom i dette stykket og ser for meg at det nok kan være en morsom rolle å spille. Tenk å få lov å stå der og bare kunne bli så sinna han vil, være sinna og utgyte seg uhemmet og full av overbevisning om at han har rett! Han sliter ikke akkurat med tvil og samvittighet.

Hi, hi, jeg ser at den koblingen til Holden trenger forklaring, og det er ikke sikkert du er enig likevel :) Skrev en oppgave en gang i tiden der jeg argumenterte (bla) for at Catcher kunne ses som en slags Bildungsroman eller dannelsesroman. Holden er i krise som du sier, og han går ikke bevisst eller planlagt ut i New York for å lære om "phonies" osv, men døgnene hans i New York der han utforsker samfunnets mørke sider, gir en tenkende ung mann bakgrunn for å fortsette å stille spørsmålstegn til ulike ting i samfunnet når han har blitt frisk igjen. Disse døgnene må på et eller annet vis bli formende for Holden. Denne tolkningen ble nok delvis inspirert av det at Catcher fortsatt er ute av en del skolebiblioteker i USA på grunn av oppfordring til subversive handlinger og ideer! Konklusjonen i oppgaven ble noe om at det er bra og viktig for unge mennesker å stille spørsmål og ikke bare gli inn i mønsteret rundt seg. Det er de unges oppgave å provosere og utfordre.

Nåja, koblingen til Hal blir altså at det han kanskje har til felles med Holden, er denne opprørskheten mot The Establishment, uviljen til å gli ukritisk inn i det som forventes. Ingen av dem går inn i dette med noen slags edle motiver i utgangspunktet, men begge oppnår en slags utdannelse i samfunnets mørkere sider, og de blir voksnere og modnere. Der Holden på en måte bare havner i situasjonen, sannsynligvis med en dyp depresjon, er Hal en kalkulerende ung mann som lever livets glade dager, men er fullstendig klar over at virkeligheten kommer til å innhente ham. Om Hal ser på tiden i Eastcheap som utdannelse sjøl, er ikke så sikkert, men det er kanskje ikke så dumt for en konge å ha innblikk i denne verdenen også. (Kanskje det var det Carl Gustaf tenkte også?)