Og jeg er så uenig som jeg kan bli. Jeg syntes forholdet mellom de to kvinnene var nydelig beskrevet. Kanskje skyldes det at jeg selv hadde et litt spesielt forhold til en eldre dame da jeg var ganske ung og jeg har ingen problemer med å forstå at noen ganger kan det oppstå helt spesielle relasjoner mellom ukjente mennesker. Her fant Astrid endelig et menneske som hun var "på nett" med, en uten krav og forventninger til henne og for første gang (?) klarte hun å opprette en relasjon til et annet menneske.
Astrids gjerninger er vel ikke noe man bifaller, men at man kan forstå hennes fortvilelse og tanker, - ja det mener jeg man kan. At det finnes andre løsninger? Joda, det gjør det alltid, - men se deg rundt, fedre dreper sine koner og barn for å "spare" dem for skam. Finnes det ikke andre løsninger? Jo, men verden og individets handlinger følger langt ifra en rasjonell og "riktig" løsningsplan.
Du har allerede røpet handlingen, fint om du kan redigere din egen overskrift slik at alle vet at dette er en tråd som diskuterer/røper bokas slutt. Synd å ødelegge leseropplevelsen for de som sjekker tråden før de leser boka!!) For øvrig er trådene om denne boka utallige.
Viser 2 svar.
Jeg tror ikke forholdet de to kvinnene i mellom er noe jeg ikke setter meg inn i fordi jeg aldri selv har hatt et slikt nært forhold til en eldre kvinne. Jeg klarer rett og slett bare ikke å LESE noe om det i denne boka. Jeg forstår det bare ikke. Hvis det er meningen at vi skal lese mellom linjene, så er det jammen meg mye Olsson ber oss om. Hun kunne likegodt gitt oss en bok uten bokstaver spør du meg.
Jeg kan heller ikke forstå Astrids fortvilelse, jeg tenker at det sikkert er meningen at vi skal synes synd på henne, men likevel tror jeg ikke på det. Jeg kjenner ingen fortvilelse, ingen skam når jeg leser. Jeg føler ingenting. Jeg bare leser setningen, og det er det.