Hovedpersonen, som er en jeg-person, er et tidligere misjonærbarn. Med frikirkelig bakgrunn. Allerede der faller jeg helt ut. For jeg innrømmer det, jeg har fordommer. Og jeg klarer rett og slett ikke å sette meg inn i dette mennesket, uansett hvor åpensinnet og innsiktsfull han er. Dessuten er nesten alle i boka religiøse. Alle som betyr noe i hvertfall. Og det ender bare med at jeg småirriterer meg. Boka vant Gyldendals konkurranse om beste kjærlighetsroman i 2003, og siden jeg elsker kjærlighetsromaner (de seriøse, that is) tok jeg den seff med meg hjem fra biblioteket da jeg så den. Etter å ha lest den fatter jeg det ikke. Jeg blir ikke grepet, jeg tenker bare grow up, du tror bare du elsker henne, hun er forresten søstera di btw, det hjelper ikke at hun er adoptert, dessuten har hun reist til andre siden av jorda for å slippe unna deg, ta hintet, get over it. Finn deg ei ny ei å pule.
Viser 3 svar.
Eg synest at ein av dei to som har denne som favorittbok burde skrive noko her snart!
Går det ann å se hvem som har en bok som favoritt?
Sist sett
