Denne boka er ikke bygget opp som brev, men som lapper på kjøleskapsdøren mellom en dødssyk mor (enda en) og en datter. Jeg synes det virker litt urealistisk i denne mobiltelefonens verden. Jeg mistenker at forfatteren bare så sitt snitt i å skrive en roman på en lettvint enkel måte. Når det er sagt er boka ikke så verst. Jeg ble litt trist av å lese den.