Bokelskere.no

Eg har vorte utfordra til å komme med råd om afrikansk litteratur, men her har eg mange hol. Eg har ikkje lese den romanen som eg har skjønt at alle bør lese, "Things Fall Apart" av Chinua Achebe. Elles liker eg Nadime Gordimer, særleg novellene. Men eg vil særleg slå eit slag for senegalesaren Sembène Ousmane og romanen "O pays, mon beau peuple". Både denne boka ("Å land, mitt vakre folk") og "Når røter losnar" er å få på norsk. Så håper eg at andre kan slå til med råd om litteratur frå Afrika.

Ein aktiv bokelskar bad meg om råd om "noko afrikansk litteratur", noko eg oppfatta som spørsmål om litteratur frå verdsdelen Afrika (og sendte det vidare til fellssida). På same måten kan ein snakke om litteratur frå Europa som "europeisk litteratur". Om ein meiner viktigare kategoriar enn dei geografiske, som tematikk og skrivemåte, vil ein sjølvsagt, som du seier, heller operere med andre overskrifter. Ein del innlegg har nemnt bøker av ikkje-afrikanske forfattarar men med handling frå verdsdelen, og dette har eg ikkje lagt meg opp i. Sjølv har eg fått mange namn og titlar til eige bruk, når no den tida måtte komme, og han som fyrst etterlyste titlar, har sikkert også fått sitt etter innspelet mitt. Takk for gode innlegg om emnet!

Vel - jeg for min del har et hode som kategoriserer bøker etter verdensdeler, jeg, så for meg er "europeisk litteratur" et høyst gangbart begrep. Iblant finner jeg det hensiktsmessig å skille mellom "vestlig litteratur" og bøker fra andre verdensdeler; da regner jeg med bøker fra USA og Canada også.

En annen ting er at det kan virke fornuftig å skille mellom nord-afrikansk litteratur (el. litteratur fra Maghreb) og litteratur fra det øvrige Afrika. Og i alle fall ikke glemme at de nord-afrikanske landene er en del av Afrika, når vi snakker om "Afrika" og litteraturen derfra.

Jeg synes det er mye bedre å få "afrikansk litteratur" opp på dagsordenen, enn å ta avstand fra et slikt begrep og risikere at bøker som ikke hører til den "vestlige litteratursfæren" blir oversett, glemt, ikke lest.... For om vi unngår samlebegrep for litteratur "langstedsfra", er det like gjerne dét som er risikoen.

Da er vi vel ikke så uenige når alt kommer til alt, Tao. For min del har jeg ingen problemer med begrepet "afrikansk litteratur", men derimot litt problemer med tendensen til å referere til "Afrika" under ett i andre sammenhenger. Som når man i blant hører at noen har "vært i Afrika", "bodd i Afrika", "kommer fra Afrika" - og så ferdig med dét, liksom. DA sammenligner jeg med Europa - hvem av oss ville vel synes det var en tilfredsstillende opplysning om en person at "Det har begynt en ny mann på avdelingen min. Han er fra Europa."???

Vi er utvilsomt enige om én ting til: det er veldig bra med alle de interessante boktipsene som har kommet frem i denne tråden!

Har du prøvd deg på Coetzee? Fikk nobelprisen i litteratur i 2003. Vanære er siden også filmatisert. En stor forfatter.

Coetzee er fantastisk! Både Waiting for the Barbarians, Disgrace/Vanære og Summertime...

Hva er dette hva? ført i pennen av Dave Egger (så det kvalifiserer vel ikke som afrikansk litteratur) men det er en fantatisk bok om en ung mann som overlever den sudanesiske borgerkrigen og hans møte med USA, humor, snert og kritisk selvransakelse..

Du vil kanksje helst ha litteratur skrevet av afrikanske forfattere? Da er jo bøkene til Nadime Gordimer perfekte, men de har du jo allerede. Jeg tar sjansen på å nevne bøker der handlingen hovedsakelig skjer i Afrika.

I alle bøkene om "Damenes Detektivbyrå" av Alexander McCall Smith skjer alle handlingene i Afrika. Fargerike bøker, både utvendig og innvendig. Herlige bøker med mye sjarme, humor og vidd.

"Vindens sønn" av Henning Mankell, som handler om at en svenske finner en liten afrikansk gutt, som han i misforstått velgjørenhet, tar med seg til Sverige. Henning Mankell har bodd og oppholdt seg mye i Afrika, i Maputo i Mosambik.

"Misjonærene" av Adelheid Seyfarth handler om en gruppe turister som reiser til Kenya på safari, og det som etterhvert utspiller seg der, sett med øynene til en av turistene, som tror at han skal klare å redde ei lita masai-jente fra omskjæring.

"Alene sammen" av Abraham Verghese, der handlingen foregår i hovedsak i Etiopia.

Dessuten vil jeg nevne: "Afrika - en vakker dag" av Tomm Kristiansen og
"Mørk safari" - beretningen om Henry M. Stanley av Tomm Kristiansen.

Afrikansk litteratur - akkurat det jeg er ute etter. Men, jeg er på jakt etter en bok min søster (på 18) vil like. Hun leser ikke så veldig mye, så må ikke være for tungt, men synes Afrika er veldig spennende. Noen forslag?

En klassiker er jo Alan Patons Cry, The Beloved Country som har handling fra Sør-Afrika under apartheid-regimet. Jeg leste den på gymnaset da jeg var omtrent 18, og jeg oppfattet den ikke som tung, men veldig sterk, en bok jeg ikke har glemt siden den gangen. Både personene og miljøet er praktfullt og veldig levende skildret.

Selv om det er nye tider i Sør-Afrika nå, gir den et sterkt bilde av hvordan det var/er å leve i et samfunn der man er "second-class-citizen". Paralleller kan kanskje trekkes til aktuelle situasjoner som feks Gaza...

Eg synest at det er vanskeleg å komme med slike råd, for folk er jo så ulike, men eg viser alle som er interesserte i litteratur frå Afrika og andre delar av Commonwealth, til heimesida til ei god venninne av meg, Helga Hoel: http://home.online.no/~helhoel/index.htm.

Boka her handler om en afrikansk immigrant som opplever krenkende behandling som innvandrer i Saudi-Arabia, samt hykleriet i et samfunn som undertrykker og prøver å kontrolere forhold mellom menn og kvinner.
Boka gir et innblikk i livet under et meget strengt islamsk styre.

"Kjærlighetens konsekvenser" av Sulaiman S.M.Y. Addonia som er fra Eritrea.

Jeg anbefaler "In a Strange Room" by Damon Galgut, en av de beste boekene jeg har lest i aar!

Cimamanda Adiche og Petina Gappah. Særlig half of a yellow sun. Fæl og fantastisk.

André Brink fra Sør-Afrika. Jeg har noen andre et sted i hodet også som var bra...brukt de i undervisningen, men navn....vanskelig å huske. (Husker innholdet, det var noe som det var laget hørespill av også...)

Ja, både Brink og Gordimer var dramatiserte, i dei dei veldig godee og no snart veldig gamle NRK-hefta.

Ja, vi hadde filmatiseringer også.Husker ikke hva det het fra et av heftene, et ungt par som dro til London for å studere, det var litt kvinnesak, for hun var egentlig den som kunne noe, og måtte ofre seg i begynnelsen for mannens sak...men det gikk visst bra til slutt...hmm..

Og det er flere nigerianske: Ken Saro-Wiwa. (Achebe som du nevner), og Wole Soyinka har jeg brukt mye.

Å ja - Wole Soyinka; jeg bruker alltid å fremheve hans Aké - en afrikansk barndom, som er en nydelig barndomsskildring, så jeg ser ingen grunn til ikke å nevne den her... På engelsk Aké - The Years of Childhood.

Ellers synes jeg Buchi Emecheta fortjener å komme frem i lyset igjen; hennes Second-class citizen er en gripende og velskrevet beretning om å være afrikansk innvandrer i Europa. På norsk: Annenrangs borger.

Og for den som er interessert i Malis rike kultur og historie - eller har lyst til å bli det: På midten av 1980-tallet kom Maryse Condé med den historiske romanen Ségou - på norsk og engelsk het verket Segu. Jeg leste den i sin tid på fransk, og da var den i to bind. Oversettelsen til norsk ble gjort av en av underviserne på fransk-studiet på Blindern som hadde spesialisert seg på litteratur og språk i Vest-Afrika, og den norske utgaven fikk veldig bra kritikker i norske aviser, så vidt jeg husker.

He,he..nå kom jeg på det før jeg så din, Second Class Citizen av Buchi Emecheta, henne var det jeg rotet etter i mitt hode. Veldig bra.

Og jeg på min side fant igjen en annen afrikansk forfatter ved å følge lenken din, og så hoppe videre rundt på dét nettstedet: en forfatter fra Guinea som het Camara Laye. Jeg har ikke lest ham, uten at jeg helt skjønner hvorfor (åjo: har ikke snublet over bøkene hans i bokhandlene, bare lest om dem) - nå har jeg lagt inn noen av bøkene hans på ønskelisten min her, så da øker sjansene til å huske ham lenge nok til å få tak i ham! Slik innledes omtalen av Camara Laye på nettstedet du lenket til, RandiA:

The Dark Child is Camara Laye's autobiography, tracing the development of his cultural and personal values as a young man coming of age within the Malinke tribe of Upper Guinea during the 1930's. After his death, Guinean writer Camara Laye was rightfully acclaimed by The New York Times Book Review as “his continent's preeminent novelist.” He is the author of several well-known pieces of literature, the most widely-read and taught being The Dark Child (1954) and The African Child (1953, translated in 1955 into English).

Ja., det var interessant...man kan drømme seg bort i alt mulig på nett ja...da tenker jeg litteratur nå da...

Ja, det er jo så fantastisk mye spennende litteratur der ute... jeg er en uforbederlig drømmer i så måte, jeg også! ;-)

He,he...ja har du sett sitatet mitt fra Om konsten att läsa och skriva...det var knall-treffende for meg. (Det var forresten KjellG som gjorde meg oppmerksom på den lille perlen, takker for det)

Jeg hentet opp sitatet nå - har lest boken av Olof Lagercrantz, men den formuleringen må jeg tilstå hadde gått meg hus forbi - inntil nå! Jeg føler meg truffet.... (KAN det ha noe å gjøre med at jeg kuppet til meg elleve supre bøker for nitti kroner på en brukthandel i ettermiddag? Jeg PRØVER jo å overbevise meg selv om at jeg har mer enn nok bøker, men jeg ER så svak overfor slike fristelser...) ;-P

Det at du "kuppet til meg elleve supre bøker" er bare et resultat av den addiction sitatet bekjentgjør....

Røtter av Alex Haley. Anbefales på det varmeste:)

Ja. Romanen handlar om Afrika, men eg reknar denne boka som del av USAs litteratur. Forfattaren skal ha juksa litt, stod det i ein artikkel, men eg hugsar ikkje med kva.

Mener å huske at beskyldningene om juks knyttet seg til hvorvidt historien bygget på Haleys egen familiebakgrunn, slik han hevdet?

Nå er det jo flere år siden jeg leste den og husker ikke mye annet enn at den ga meg en god leseopplevelse, likevel:)