"Men på den fullkomne dagen, skjer det noe" var formuleringen som gjorde meg så nyskjerrig da jeg var liten. Jeg lette meg frem til kapittelet der det så ut til å skulle skje, telte ned for hver side fram dit og leste hele natta for å finne ut hva det var. Når jeg omsider fant det ut ble jeg fullstendig tatt på senga, og gråt mer enn noen bok har fått meg til å gjøre verken før eller siden. Det var ikke en koslig opplevelse, for det var ikke den følelsen jeg var ute etter. Ikke boka sin skyld da.
Sist sett
