Et gedigent verk er nå ferdiglest, og jeg kan med glede lukke boka og reflektere over det jeg har lest.
Her beskriver Balzac en tid og deler av et samfunn i Paris rundt 1830-40 tallet da han skrev boka.
Her møter vi mennesker fra adelen og underverdenen, som har ulike lidenskaper som drivkraft når det gjelder penger, makt og kjærlighet.
I boka blir vi kjent med ulike typer og ikke alle er like sympatiske. Her er intriger dominert av lidenskap, griskhet og kynisme. Det er som det utspiller seg en komedie i de mellommennesklige forhold, et slags narraktiv spill.
Her var det ingen helter i boka og det var like greit.
Denne boka går aldri av moten. Anbefaler boka.
Sist sett
