Anti-semittisk? At stykket er en komedie betyr da ikke at vi er ment å le og fryde oss over det Shylock må lide seg gjennom; sjangerkravet for en komedie er at det ender godt for hovedpersonene, og det gjør det jo, med ekteskap og hele pakka. Om man vil regne stykket som anti-semittisk avhenger av lesemåte - heldigvis er det så tvetydig. Selv leser jeg det som tragedien om Shylock. Det er han som får min sympati, det er han som er den mest komplekse karakteren – ja, han er vel endog den eneste med en viss dybde, er det ikke han man husker? Man merker også at hans vrede, blodtørst eller kaldblodighet – hva vi nå velger å kalle det – har sitt rettmessige utspring. Han har grunn til å være sta og han har grunn til å være hevngjerrig. Ikke bare mister han sin datter til en eller annen spirrevipp, han har dessuten i alle år utholdt å bli spyttet på og mistenkeliggjort, han og hele hans folk. "Hath not a Jew eyes?"-monologen støtter da dette, for som den oppsummeres med: "And if you wrong us, shall we not revenge?" Scenen i rettsalen viser jo forøvrig hvordan noen som er 'lærd i kristen lov' kan undergrave rettferdighet. "Ja, du skal få kutte av ham ett pund kjøtt, men . . . "
Stykker er altså ikke anti-semittisk, snarere tvert imot: det gjør noe så sjeldent som å gi jøden en stemme. Hvorfor mene at en "emmen smak i munnen" ikke var planlagt fra Shakespeares side ? Ha litt tiltro med ham. Kanskje var han ikke fullt så begeistret for jøder, det vet jeg ingenting om, men han var likevel kunstner, ikke politiker, og det kommer tydelig frem.
Viser 1 svar.
Jeg er enig med deg og stykket kunne godt hett "Tragedien om Shylock". Jeg tror også at det ikke er tilfeldig at det er Shylock som er den mest komplekse karakteren, og at det kan leses inn spørsmålstegn ved den kristne moralen som viser seg i dette stykket. Såpass tiltro har nok jeg også til vår venn Shakespeare. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at dette stykket ble hyppig vist i nazi-Tyskland, der de tolket det på sin måte.