Bokelskere.no

Hva slags musikk liker dere å høre på mens dere leser? Personlig er jeg veldig glad i å høre barokken-inspirert musikk mens jeg leser av en eller annen grunn, mest sannsynlig fordi de ofte ikke har stemmer som synger, hvilket kan distrahere en mens man leser.

Så hva liker dere å høre på mens dere leser? Kanskje dere bare liker å ha fullstendig stillhet? Eller kanskje dere liker å sitte i byen, på tross av all støyen fra menneskene?

Jeg kan lese med allverdens bakgrunnsstøy - den stenges ute så snart jeg er inne i boka. Men musikk er en kunstform som skal lyttes til. Å kombinere den med litteratur blir meningsløst for meg, med mindre det er snakk om så likegyldig musikk at man ikke merker den. Slik musikk ser jeg ingen hensikt i - da vil jeg heller ha det stille. Hverdagene våre er fylt med altfor mye lyd.

Jeg pleier vanligvis ikke å høre musikk når jeg leser, av den grunn at konsentrasjonen daler ned - i hurtig tempo. Fullstendig stillhet er det jeg behøver for å lese. Jeg trenger ro rundt meg - hvis ikke får jeg problemer med konsentrasjonen.

Det kommer an på boka, men jeg liker å høre på norske litt hardere band nå jeg leser, spesielt Kvelertak og Your New Favorite White Trash :) Får konsentrert meg bedre av god norsk (litt hardere) musikk :)

Som en del andre her, foretrekker jeg musikk uten vokal til lesing. Liker veldig godt klassisk, der en av favorittkomponister er Philip Glass (har blant annet skrevet musikken til The Hours, om noen har sett filmen). Skaper en veldig god atmosfære for lesing og tenkning.

Hva med Bullet for my valantine? :3 401room, det syntes jeg er bra å høre på når jeg synger. Også sanger fra Avenged sevenfold, eller Emilie autumn Emilie autumn, noen av dem er klassisk ^w^

Jeg liker å lese til musikken fra Twin Peaks, og Mulholland Drive. Angelo Badalamentis musikk passer til både det skumle, det morsomme, det enkle og det tunge :)

Musikkken av Angelo Badalamentis er herlig! Twin Peaks er en fantastisk ekkel/fascinerende Tv-serie mye takket være Killer Bob og musikken til A. Badalementis. Jeg fikk skikkelig lyst til å høre musikken hans nå.

Å være drømmende er en veldig fin ting, bare ikke når man leser bøker. Med tiden har jeg erfart at lyder i bakgrunnen hjelper meg til å konsentrere meg bedre om bokens handling når jeg leser, bare ikke lyder som blir så voldsomme at de medregnes som støy. Heller ikke rytmiske lyder, som nettopp musikk. Men jeg tror klassisk musikk ville hjulpet meg godt på vei, som hos noen av dere andre. Rytmer fordyper jeg meg veldig lett i, og da forsvinner jeg bort fra handlingen i boken når jeg, samtidig som å lytte til rytmisk musikk, leser. Synging klarer jeg heller ikke å konsentrere meg under. Klassisk musikk, tenker jeg, er en dypere form for musikk med flere ulike nyanser i seg enn mer moderne musikk. Toner holdes lenge, andre holdes korte – flere driver i høye bølger. Det er riktig stemningsskapende. Og ikke minst fortellende. Nettopp hvilken stemning jeg vil befinne meg etter hvilken bok jeg leser vil antagelig være en smal sak å oppklare. Takk skal dere ha, dere som nevnte klassisk musikk i denne diskusjonen!

Å sitte et trivelig sted i byen og lese synes jeg er en veldig fin ting. Om det er inne på en folkerik kafé eller en folkerik utendørsarena spiller ingen rolle, ikke så lenge stedet er folkerikt. Jeg har nemlig gjort meg flere erfaringer enn de jeg meddelte i forrige avsnitt. Da jeg satt på kafé en dag, muligens i året som er i ferd med å passere, og pratet med min far oppdaget jeg i ettertid at samtalen vår hadde utelukket alle andre stemmer fra å stige inn i mitt sinn. De gjorde det nok uten min bevissthet, men bevisst absorberte jeg bare det min far sa til meg og det jeg sa til ham. I ettertid, som sagt, satt jeg, fortsatt på stolen ved min ende av bordet, og leste i den boken jeg var godt fordypet i på akkurat denne tiden. Og jeg oppdaget til min forbauselse at da absorberte jeg alle de næreste stemmene i hele lokalet! Det at jeg ikke ble forstyrret av det må ha vært til min største forbauselse. Det derimot skjerpet meg. Følte jeg.

Nå pleier jeg å sitte med ryggen til TV-en med bare to meters mellomrom og lyden på svakeste nivå. Dessuten skriver jeg referat etter hvert kapittel av den boken jeg leser, i og med at lesingen er i forbindelse med en særemneoppgave som skal fremlegges i senere tid. Det fungerer godt for bearbeiding av handlingen, og personlige tanker kommer gjerne til uttrykk mens jeg skriver – de kommer også med. Hva som står på TV-en? Serier! Proppfulle av dialoger.

For meg handler dette om hva slags bok jeg leser. Leser jeg ei bok bare for underholdningens skyld, for eksempel en drivende spennende krim, betyr bakgrunnsmusikk/støy lite; er boka spennende værer jeg ingenting rundt meg, er boka kjedelig er avbrekk inn i musikkens verden velkommen… Leser jeg annen, mer krevende, litteratur, derimot, er jeg mer sensibel for andre sanseinntrykk. Dette fordi jeg ofte stopper opp for å tenke over det jeg har lest. Selv om jeg til vanlig er glad i rock, ville jeg blitt gal av å høre slik musikk om jeg for eksempel leser Shakespeare; kulturkollisjonen blir rett og slett for stor!

Aller helst vil jeg ikke høre musikk mens jeg leser, i alle fall ikke musikk med tilhørende sang. Jeg er en uhelbredelig nynner/sanger, og ofte opplever jeg at jeg istedenfor å lese sitter og synger (jeg har et ganske kjipt talent: jeg lærer meg sangtekster alt for fort, ofte første gang jeg hører en sang. Dess verre sangen er, desto fortere lærer jeg teksten..).

Musikk og litteratur hører likevel sammen for meg, på en annen måte. Siden jeg alltid lytter til/lærer meg sangtekster, skjer det ofte at disse tekstene minner meg om bøker jeg har lest. Det synes jeg er fint. I tillegg blir sanger eller musikere enkelte ganger nevnt i bøker jeg har lest – det liker jeg. Da har forfatteren på en måte selv valgt ut soundtracket til boka. Eksempler på forfattere som er interessert i musikk er Ragnar Hovland, Frode Grytten og Johan Harstad. På forfatternes egne initiativ kan jeg oppsøke musikk de selv mener er relevante for verket, slik gir musikken boka en tilleggsdimensjon jeg ikke ville vært foruten.

Jeg hører ofte på Dimmu Borgir og Midnight Syndicate mens jeg leser. Det skal mye til før jeg blir distrahert mens jeg leser. Så jeg tåler godt "støy". Samme om det er folk rundt meg som snakker også. Legger ikke merke til det. Dimmu Borgir hører jeg på for det meste generelt, også når jeg ikke leser, Midnight Syndicate lager musikk som nesten ikke bruker tekster, men litt dyster bakgrunnsmusikk som passer utmerket for Halloweenfeiring. Et annet band som ligner Midnight Syndicate som jeg også hører på er Nox Arcana. Midnight Syndicate og Nox Arcana består av samme mann, han som startet Midnight Syndicate gikk over til Nox Arcana tror jeg det vare, ikke helt sikker. Men de to "bandene" lager dyster og vakker musikk. Skikkelig stemningsfult. Anbefaler begge to, også Dimmu Borgir da:)

God musikk er godt å høre på når en leser. For min del kan det være alt fra viking metal til klassisk, for i likhet med når jeg løper forsvinner musikken i bakgrunnen. Fra tid til annen vil jeg plutselig høre en bestemt del av en sang og oppdage at den passer helt perfekt med hva jeg leser, men det er ikke så ofte at det blir noen reell distraksjon. Det hjelper meg også når det kommer til å huske hva jeg leser, fordi jeg får noe å forbinde det med. Derfor er det alltid musikk på øret til fagstoff, for så å ha samme musikken på når det er på tide å repetere.

Det er enklere å si hva som ikke funker. Jeg har vansker med Vikingarnanana, Terje Tysland, CowboyLaila og liknende. Hardingfela skjærer gjennom tankene mine så det er og bannlyst. Samme følelse som å bli bilsyk.

Pink Floyd funker for meg

Må ha det helt stille jeg. Klarer ikke lese når det er folk i samme rom heller.

Musikk klarer jeg ikke å lese til, og heller ikke hvis tven står på(selv uten lyd), men helt knappenålsfallstille går overhode ikke...for da blir jeg litt rastløs. Lav bakgrunnstøy som biler, hunder som tasser rundt eller fluer som surrer det er best.

Det varierer egentlig litt ut fra hvilket humør jeg har. Radio nytter ikke å ha i bakgrunn, for da mister jeg fokuset på boka hver gang de snakker. Det blir mye rolig musikk som Pia, Enigma og Era. Men noen ganger så liker jeg faktisk å lese til gothmetal og da spesielt Sirenia. Merkelig nok så øker den konsentrasjonen min på bøkene.

Jeg kan spille hva som helst når jeg leser, fordi jeg hører ikke noe av det alikevel. Det eneste jeg får med meg er når det er slutt på musikken. Men det beste er vel Kitaro og annen lignende musikk uten tekst.

Lese i offentlig rom, f.eks venterom er helt ok. Da går tiden raskere og jeg slipper å tenke og grue meg hvis jeg skal til tannlegen eller legen.:D

Leser mest uten musikk for ikke og bli distrahert.. Men sånn rolig natur meditasjons lignende musikk liker jeg også og høre mens jeg leser, med litt røkelse tendt :) det er digg :)

Enig i at musikk uten noe særlig vokal er best. Hvis det nevnes musikk i handlingen prøver jeg ofte å høre på disse stykkene for å få med en ekstra dimensjon, ellers leser jeg i stillhet eller av og til med litt lav bakgrunnsmusikk. Da er det best med klassisk (helst litt melankolsk) eller f.eks Ulver, Godspeed You Black Emperor og div annen stemningsmusikk

Stemningsmusikk ja. Bruker Earth selv.

http://www.myspace.com/earthofficial

syns vokal går greit, men ikkje radio. prating er vanskeleg. owen pallett fungerer bra.

Owen Pallett er fantastisk. Ble overrasket over å se navnet hans her, ingen av mine bekjente har hatt noen anelse om hvem han er. :)