Før i tiden skrev ofte kvinner under pseudonym fordi de ellers ikke ville bli tatt alvorlig; George Sand og George Elliot er gode eksempler på akkurat det. J.K.Rawlings valgte å bare bruke initalene sine fordi hun mente at gutter ikke ville lese bøkene hvis de visste forfatteren var kvinne - det kan være at jeg tar feil der, men jeg mener å huske at jeg leste det et sted. P.D.James brukte også kun initalene for å bli tatt alvorlig som krimforfatter i sin tid. Hun har også skrevet mer romantiske bøker under pseudonym. For en forfatter som skriver i flere genrer, kan det være en måte å unngå forvirring blant lesere. Forfatternavnet blir jo en slags merkevare etter hvert for mange. Kjøper jeg en Stephen King bok så forventer jeg skrekk, og ville bli meget forundret om jeg fikk en bok om kaniner - med mindre de var morderiske zombiekaniner, selvsagt. Jeg har skrevet Ildfuglen under pseudonym - uten at det er så hemmelig at det gjør noe. Det gjorde jeg fordi jeg skriver krim og barnebøker sammen med en annen forfatter, samtidig som jeg har skrevet noveller for ukebladene i mange år under navnet jeg har brukt på serien.
Viser 2 svar.
Du har nok rett i at det ligger en del "fordommer" i det å skrive en god krim og være kvinne. Det er litt rart det der, vi jenter vi leser bøker av mannlige og kinnelige forfattere i alle aldre, mens gutter er skeptiske i samme forhold. Noen karer som kan svare på det?
Jeg har også brukt mitt eget navn når jeg fått publisert noen få artikler og epistler. Men hvis jeg skulle skrive bok vet jeg ikke om jeg skal bruke mitt eget eller ikke.