Denne boka kjedet meg. Jeg kom aldri inn i historien, og dermed skumleste jeg siste halvdel.
Viser 7 svar.
Er den noe i samme retningen som "Bokens folk" av Geraldine Brooks? For den likte jeg veldig godt.
Den har jeg ikke lest, så det vet jeg ikke.
Eg blei hekta på plottet og spesielt miniartyr-malerane. Ein favoritt:)
Og jeg ga meg halvveis! ;)
Det er på mange måter en tung bok å komme gjennom, men da jeg hadde greid det, var jeg veldig fornøyd. Jeg lar meg fort fascinere dersom en bok har en annerledes og original vinkling.
Eg er einig med deg - ser at det er ein del negative kommentarar her, og eg forstår dei, men så syntest eg at romanen tok seg opp: Dette er ikkje 1500-tal; det er vår eiga tid og det er kritikk av heile vår histories skepsis mot det fremmende, mot det nye. Og dermed blir dette ein stor roman, for forfattaren kombinerer eit aktuelt tema med eit historisk motiv - slik han kombinerer tyrkiske litterære motiv med ein vestleg romantradisjon. Eg har snakka med tyrkarar som meiner at landet har forfattarar som skriv betre bøker enn Pamuk. Har dette samanheng med at han er for "vestleg" (jf. nobelprisen) for dei? At han tek opp alle tiders motstand mot nye tankar? Romanen var krevjande, men gav løn for strevet.
Jeg synest også at første del av boka var så som så. men skal si det tok seg opp til å bli en god bok. Han er en ordkunstner av rang, og jeg likte stemningsbildene i romanen.
Nye metoder presser på og vil overta gammel tradisjon, det er sandelig ikke lett, det kan gå på livet løst, som her i boka. Det var den gang, men det speiler også tiden den vi lever i nå.
Jeg har lyst til å trekke frem kapitlet om mynten, som forteller om sitt liv, om juks og fanteri som det alltid har vært, er og vil bli der penger er i omløp.
Som sagt, synest jeg Pamuk er en god forfatter, liker den bakenforliggende historien som også er der i andre romaner, som "Snø"