Bokelskere.no

He-he ... Jeg smilte da jeg leste kommentaren din. Minner meg om her om dagen på jobben. En kvinnelig kollega spurte meg om jeg forsto hva det var med boka "Ut og stjele hester". "I grunnen ikke", svarte jeg. Hvorpå en annen mannlig kollega svarte at det forsto han! Like fullt klarte han ikke helt å sette ord på akkurat hva det var. Etter litt diskusjoner frem og tilbake kom han vel egentlig til at bok HAR en slags magi, men mente at det er vanskelig å si på hvilken måte ...

"Ut og stjæle hester" inneheld ein udefinerbar magi som gjorde at eg fyrste gongen eg hadde boka mellom hendene, ikkje sleppte taket i forteljinga om forholdet om Trond og faren (no har eg lese boka for andre gong for å kunne lage oppgåver til elevane mine). Det er Trond, det er faren og det er forholdet mellom dei - som det kan sjå ut som om Trond fører vidare til si eiga dotter. Det er om tap, og det er om å bli vaksen. kanskje mest om å bli vaksen; tenk på forholdet hans til mora til Jon og dressen han får. Og tittelen, då! Gjennomgangstema, suggererande. Språket støttar opp om miljø og personar, som hos Twain og Dickens på engelsk. Komposisjonen følgjer opp og byggjer opp under alt dette: eg synest han er så fin, med veksling mellom notid, 1948 og krigen. Trond får assosiasjonar, og fortida dukkar opp. Også dottera.

Jeg er helt enig, og jeg har i det siste nesten utelukkende dømt forskjellige bøker ned som kjedelige. Denne synes jeg er fantastisk. Fant en amerikansk utgave på reise i USA, og bokhandleren sa at det var den beste boken hun hadde lest. Så jeg kjøpte den til vår amerikanske venninnne - som har hester - men jeg sa jo at den handler ikke så mye om hester, men mest om livet. Hun synes også det er den beste boken hun har lest. Så den har åpenbart noe. Jeg var derimot litt skuffet over den neste boken hans "Jeg forbanner tidens elv". Smak og behag osv.