Bokelskere.no

Jeg vet ikke. Selv hadde jeg stor glede av boka. Trivelig, trist, lengselsfull, skjønn, og med en fin driv over seg som ikke føltes påtvunget. Minneverdige passasjer. Kanskje en av de beste boktitlene på lang tid. Da jeg lest den ferdig, fikk jeg rett og slett innmari lyst til å dra på hytta, hugge litt ved, steike meg speilegg, tenke på fortiden, osv osv, noe jeg faktisk også gjorde like ettepå. Det kan vel ikke være annet enn positivt. ;-) Hm, nå som jeg har skrevet dette kjenner jeg at jeg igrunn liker den enda bedre . . .

Helt enig med deg. Denne boka handler egentlig ikke om så mye, men om de små ting i livet, som du sier, hugge ved, lage mat, tenke litt på livet, kort sagt - det som er vesentlig i hverdagen for de fleste av oss. Jeg synes det var en veldig fin bok. Nå er det ganske lenge siden jeg leste den, så jeg husker ikke helt i detaljer handlingen, men husker at det ga meg en god leseopplevelse. Det var ingen såkalt "Action"-bok, handlingen lå mer i det det som ble tenkt og sagt. Slike bøker er mer utfordrende og gir deg rom for egne tolkninger. Jeg liker helst slike bøker.

He-he ... Jeg smilte da jeg leste kommentaren din. Minner meg om her om dagen på jobben. En kvinnelig kollega spurte meg om jeg forsto hva det var med boka "Ut og stjele hester". "I grunnen ikke", svarte jeg. Hvorpå en annen mannlig kollega svarte at det forsto han! Like fullt klarte han ikke helt å sette ord på akkurat hva det var. Etter litt diskusjoner frem og tilbake kom han vel egentlig til at bok HAR en slags magi, men mente at det er vanskelig å si på hvilken måte ...

"Ut og stjæle hester" inneheld ein udefinerbar magi som gjorde at eg fyrste gongen eg hadde boka mellom hendene, ikkje sleppte taket i forteljinga om forholdet om Trond og faren (no har eg lese boka for andre gong for å kunne lage oppgåver til elevane mine). Det er Trond, det er faren og det er forholdet mellom dei - som det kan sjå ut som om Trond fører vidare til si eiga dotter. Det er om tap, og det er om å bli vaksen. kanskje mest om å bli vaksen; tenk på forholdet hans til mora til Jon og dressen han får. Og tittelen, då! Gjennomgangstema, suggererande. Språket støttar opp om miljø og personar, som hos Twain og Dickens på engelsk. Komposisjonen følgjer opp og byggjer opp under alt dette: eg synest han er så fin, med veksling mellom notid, 1948 og krigen. Trond får assosiasjonar, og fortida dukkar opp. Også dottera.

Jeg er helt enig, og jeg har i det siste nesten utelukkende dømt forskjellige bøker ned som kjedelige. Denne synes jeg er fantastisk. Fant en amerikansk utgave på reise i USA, og bokhandleren sa at det var den beste boken hun hadde lest. Så jeg kjøpte den til vår amerikanske venninnne - som har hester - men jeg sa jo at den handler ikke så mye om hester, men mest om livet. Hun synes også det er den beste boken hun har lest. Så den har åpenbart noe. Jeg var derimot litt skuffet over den neste boken hans "Jeg forbanner tidens elv". Smak og behag osv.