Noen ganger er en bok så glitrende at man håper det kommer mer fra samme forfatter i nærmeste fremtid. Ofte gjør det jo også det, og jeg har ofte kastet meg begjærlig over "siste nytt" fra det jeg tror er en ny favoritt. Men jeg klarer sjelden mer enn to bøker før jeg synes forfatterne gjentar seg selv for mye. Eksempelvis Cecilia Samartin og Victoria Hislop, som åpenbart har et mønster for historiene sine. Dette har "skremt meg fra" å følge opp forfattere av bøker jeg har elsket, som "Havets katedral" og "Pinnsvinets eleganse," fordi jeg er redd for at forfatterne vil gjenta seg selv, og derved bli kjedeligere enn de fortjener. Men det er jo synd å kunne gå glipp av potensielt gode bøker på bakgrunn av dette....
Noen synspunkter?
Viser 7 svar.
Jo, jeg skjønner hva du mener. Jeg elsker "Vindens skygge" av Carlos Ruiz Zafón, men da "Engelens spill" kom ut var kritikkene så dårlige at jeg fremdeles ikke har tort å lese den. Den står på lista over bøker som skal leses, meeeen den har stått der ganske lenge.
Jeg har lest begge og elsker begge, men kjenner nok flest lesere som egentlig bare liker "Vindens skygge." Den er helt utvilsomt best, også i mine øyne, men jeg synes det er synd at DET får noen til å bli skuffet over en så bra bok, som tross alt -uten å være så forskjellig fra den helt eksepsjonelle "Vindens skygge" som alle elsker- er såpass forskjellig fra den helt eksepsjonelle "Vindens skygge" som alle elsker. "Engelens spill" er en god bok, og derfor får den et stort pluss av meg. "Vindens skygge" er (heldigvis) fortsatt favorittboken min blant Zafóns bøker. Kjempepluss!
Joda, jeg er enig med deg. Og heldigvis er det ikke slik at den første bokens plass i mitt hjerte er mindre berettiget dersom jeg ikke liker bok nummer to like godt. Jeg er allikevel glad for å ha ventet litt med "Engelens spill", innbiller meg at forventnigene mine er skrudd ned, noe som gir meg et godt utgangspunkt for en ny, fin opplevelse.
Må innrømme at jeg ventet ganske lenge selv ;)
Se der ja:) Da har jeg bestemt meg for å lese den, så fort juleferien gir meg frihet til å lese hva jeg vil..;)
Trasigste oppfølger var "Te med Nasse Nøff". Oppfølger til Tao med Ole Brum, som var fin.
Sist sett
