Jeg ble skuffet. Dette var det nok flere grunner til: alt jeg hadde hørt om boka på forhånd var overveldende positivt, noe som jo førte til enorme forventniger. Da jeg begynte på "Drageløperen" hadde jeg dessuten nettopp fullført "Vindens skygge" som jeg syntes var en helt fantastisk bok, og målt mot denne ble "Drageløperen" den klare taper. Jeg oppfattet dessuten språket som til tider dårlig, og satt i tillegg igjen med en avsmak for hovedpersonen etter den første delen av boka, noe som ikke helt slapp taket. Når dette er sagt var boka lettlest, innimellom uunngåelig rørende, og kulturelt interessant. Jeg er glad jeg har lest den, men den er ikke en av mine favoritter.
Sist sett
