Nå er jeg skuffet. Dette kunne ha blitt fantastisk bra, men på en måte blir det litt for grunt for meg.
Altså: Fem menn blir funnet hengt og lemlestet i en gymsal, og tidlig (litt for tidlig?) i etterforskningen kommer det frem at de alle har misbrukt barn seksuelt. Morderen(e?) er mest sannsynlig et offer for en eller flere av mennenes ugjerninger.
I utgangspunktet er det et glimrende trekk å veksle kapitlene mellom politiets og forbryternes standpunkt. Når det likevel ikke fungerer her, er det fordi "skurken" er en samling mennesker med hver sin groteske historie som ikke får nok plass. Skiftene blir for brå, og det er ofte uklart hvem som opplever og har opplevd hva, med hvem.
Politiet utveksler en rekke replikker om hvor groteske forbrytelsene er, men forfatterne klarer ikke å beskrive den bestialiteten som åpenbart har funnet sted, med stor nok innlevelse. Som leser kunne jeg aldri føle vemmelse ved beskrivelsene, mer enn ved en litt brå slåsscene på kino.
Kort oppsummert: Intensjonen er god, men den setter seg ikke i ryggmargen.
Forfatterne planlegger visstnok en bokserie om etterforsker Konrad Simonsen. Det gjenstår å se om øvelse etter hvert vil gjøre mester.
Sist sett
