Bokelskere.no

Dette er min favorittbok! Den er noe av det mest voldelige jeg har lest, men jeg ble betatt av språk og skildringer. Kommer stadig tilbake til den, til tross for at jeg i starten la den vekk til stadighet og følte at dette orker jeg ikke. Men jeg orket! Og det har jeg fortsatt med.

Den er nok inne på topp 5 hos meg også. På youtube er det lagt ut en hel forelesning fra Yale-universitetet om denne boka. Virkelig verdt å se for Blood Meridian-entusiaster:

Del 1

Del 2

Smart med den "transcript" som følger forelesningene...mange interessante der....

Jeg klikket meg inn på linken til Nagel, av ren nysgjerrighet (da jeg ikke har lest noen av de bøkene det henvises til), og synes det virket meget interessant , men også irriterende å ikke høre studentenes kommentarer, siden foreleseren, ihvertfall i begynnelsen stiller så mange spørsmål.

Ble veldig nysgjerrig på boken da jeg leste hva dere hadde skrevet om den i tråden om Blodmeridian, eller Aftenrød i vest, men er nok både for pysete og utålmodig til å lese en bok hvor vold og fantastiske skildringer er det som driver leserne. Fascinerende, men sikkert noe for viderekommende evt spesielt interesserte..

Ja, enig i at det var litt dumt ikke å høre studentene, da må man skru opp lyden veldig...men det var bare korte spørsmål, og av svaret til Amy Hungerford var det greit å forstå hva de hadde spurt om. Jeg leste boken ut ifra litterær analyttisk interesse, og det er jo det hennes forelesning går ut på...jeg måtte frigjøre meg fra detaljene i de grusomme voldelige hendelsene, slik hun fremstiller det i en kontekst med Moby Dick og Paradise Lost, på en måte en analyse av det ondes problem, er det veldig interessant lesing...men som sagt, for meg var det viktig å komme "bakenfor" volden; jeg forstod voldens, og det ondes problem bedre i denne enn i No Country for old Men.

Jeg får se om jeg får våget meg ut på dette en dag. Det ondes problem er alltid interessant å analysere. På den skolen jeg underviser tar vi dette opp i rle-faget. Og etter som jeg forsto var det mange allusjoner til Bibelen i denne boken, noe som gjør denne problemstillingen enda mer relevant.

Interessant dette med det religiøse og bibelen i McCarthys bøker...det er jo sterkt religiøst preg over det som skjer i The Road også. Og i forelesningene det var link til, legger Amy Hungerford stor vekt på dette at the Kid bærer på en bibel, enda han ikke kan lese..hun trekker frem at det er da han forlater the Gang..et tegn på at han er inne i en ny modningsfase, han blir jo også kalt the man etter hvert. Og er vel mer en innocent når det gjelder volden...han minner meg litt om Hemingways Nick Adam figur som iakttar og modnes etter hvert...

Ja, greit å bruke dette i faget Religion og Etikk i videregående også, jeg bruker ofte slikt..og i engelsk-litteratur faget da selvsagt.Problematikken rundt er noe jeg kan "hygge" meg med...men selve lesingen av slike bøker er ikke noe jeg velger så ofte. Bare av nysgjerrighet..f.eks American Psycho..som sagt synes jeg The Road fungerer best av McCarthys bøker for meg.

Artig at dere synes linkene er interessante. Dette må vel være det eneste nettstedet jeg vet om hvor jeg kan poste klipp fra Yale-forelesninger og komme tilbake et par timer senere og se at diskusjonen er i gang. :)

Jeg setter *Blood Meridian" så høyt både pga det språklige, som knapt ligner noe annet jeg har lest, samt all symbolikken og referansene som er vevd inn i den, som du er inne på. Heldigvis tror jeg ikke denne boka tiltrekker seg så mange med en barnslig fascinasjon for "blod og gørr". Til det er den for tung.

Har full forståelse for at man setter The Road høyere enn denne. En glimrende bok, med et iboende håp, vil jeg påstå. I Blood Meridian ser det helt mørkt ut, men det er likevel den jeg oftest plukker ut av bokhylla for å lese passasjer på nytt.

Da har jeg hørt igjennom hele foredraget, det er interessant at Amy Hungerford drar opp denne litterære tradisjonslinjen helt tilbake til bibelen, men hun legger sterkt vekt på bibelen som et artifact symbol;
hun utbroderer dette med bibelen som symbol i the Kids hånd, et slags artifact trofé . Kanskje symbolet for McCarthy at han har skrevet en slags bibel på "life and death", og det gamle testamentet er vel en god modell i så måte.

Så flott at du har sett hele! Angående det med "life and death": jeg mener å huske at professoren siterte McCarthy på at han ikke vurderte romaner som ikke omhandlet "life and death" som litteratur? (En stund siden jeg har sett gjennom hele foredraget). Men professoren snudde om på det og spurte om det ikke heller er slik at det er nødvendig for akkurat McCarthys litteratur at den omhandler liv og død, for at den "bibelske autoriteten" til fortellerstemmen skal gi mening og resonans. Det syntes jeg var en svært interessant tanke.

Ja, tror du har hørt riktig der...(Derfor jeg kom på tanken med Nick Adam som blir introdusert til livets realiteter etter hvert og i Indian Camp møter han "Life and Death" på samme tid...)

Nei går man etter plot og action ville jeg ikke valgt denne. Var ikke klar over at disse forelseningene lå ute, så det var fint å få det hintet..(interessant for en som har holdt på med "skolemessig" litteratur mesteparten av livet, man blir vel aldri ferdig med å se litteraturen fra den synsvinkelen da, men selvsagt leser jeg de fleste bøker ut ifra ren estetisk opplevelse og "nytelse" også, for å si det slik..og heldigvis finnes det mange slike "vakre" romaner i dag)

Takk for linker, skal se nærmere på det....

(Påvirkningen fra Moby Dick-tradisjonen var det første jeg tenkte på da jeg leste romanen...og i tillegg følte jeg behov for å repetere Paradise Lost)

Den er hard kost ja...liker The Road best jeg.