Ei av dei aller, aller, aller sterkaste bøkene som eg har lese! Eg høyrde heilt tilfeldig eit intervju i radioen med Åsa Linderborg og sa til meg sjølv at denne boka skulle eg ha - på svensk. Så kjøpte eg boka i Stockholm og vart klistra til forteljinga om Åsa og far hennes. Ja, slik er det. Ikkje det at familiebakgrunnen min har hatt den minste snev av alkohol og skilsmeisse - nei, det er klassebakgrunnen som sit i ryggmargen, det er klassebakgrunnen og den uromantiske stoltheita over å komme frå arbeidarklassa som Linderborg skildrar, så ein berre lyt lese, lse og lese. Ho gir stemme til så mange av oss.
Viser 1 svar.
Ja, faktisk husker jeg denne som en vakker bok tross alt det tragiske som skjer rundt dette barnet. Da jeg leste den for et år siden, var det interessant å se forfatteren i et lengere intervju på TV, NRK. Det så ut til at Åsa gikk gjennom flere følelsesmessige stadier i forholdet til faren, avhengig av hennes alder og modenhet...og det ble jo kjærligheten som likevel seiret i hennes forhold til faren. De fikk på en måte et vemodsfint forhold etter at Åsa selv fikk barn. Dette endte i en fin kjærlighetserklæring til en meget spesiell far...godt skrevet.
Sist sett
