Magda Szabó og Sofi Oksanen har blitt mine to hyggeligste bekjentskaper i år. Etter den gripende "Døren" kastet jeg meg over de to andre som er oversatt så langt. I Rådyret er sjalusi et sentralt tema. Vi møter flere trekanter. Det eneste ekteskapet som fungerer er foreldrene til hovedpersonen sitt, men de er så forelsket i hverandre at de ikke ser dattera, noe hun lider under. Det tar lang tid å få orden på personene og kronologien her, men det er absolutt verdt å holde ut.
Szabó er en av mine favoritter, og selv om jeg synes Døren er den desidert beste, er de andre verdt å lese. Jeg håper flere bøker blir oversatt til norsk snart.
Viser 1 svar.
Jeg er enig med deg når det gjelder kronologien, men etter hvert gikk det opp for meg at "slalåmkjøringen" mellom fortid og nåtid var et genialt fortellergrep. Her avdekkes fortid og nåtid og veves sammen i Eszters tanker. Jeg forsto ikke helt, bare ante, hvordan barndommens fattigdom ga grobunn for sjalusi og hat mot slike som hadde alt det Eszter ønsket seg, men aldri fikk. Gjennom monologformen og alle assosiasjonssprangene fikk historien ekstra nerve. Spennende forfatter!
Sist sett
