Bokelskere.no

Det er jo ofte slik at man plukker en bok ut av hylla og blar litt fram og tilbake, leser litt her og der, og gjør seg sine betraktninger. Noen ganger frister det å fortsette lesingen. Andre ganger setter man boka tilbake og tar tak i en annen i stedet. Uansett sitter man som leser igjen med et inntrykk basert på de bruddstykkene man har lest.

Dette er mitt forhold til Knausgård. Jeg har lest hele avsnitt av Min Kamp, bok 1 og 2, noen kapitler her og der og deler av hans tidligere bøker (hele Ute av verden). Jeg har også fulgt med i debatten rundt 6-binds-verket og gjort meg opp noen meninger basert på det folk jeg respekterer har sagt om bøkene.

Gir det meg rett til å si hva jeg mener, dersom jeg samtidig tar alle mulige forbehold og flagger tydelig at jeg ikke kan uttale meg med skråsikkerhet? Jeg synes det. (Og ta dette som en vennlig korreksjon, Evert Fossum: Jeg har aldri uttalt meg "uten blygsel og villig vekk", men tatt de nødvendige forbehold om at det jeg sier kan være det reneste vås, nettopp fordi mitt kildegrunnlag har vært mangelfullt.)

Et relevant spørsmål i denne sammenhengen blir også hvorvidt det er mulig å uttale seg om Min Kamp uten å ha lest alle 6 bøkene eller i hvert fall 3 av dem. Eller kanskje 4?. Hvem vet?

Det har nemlig lett for å bli slik at man i muntert lag diskuterer litteratur. Og dersom en eller annen kommer med skråsikre meninger om Min Kamp basert på bok 1, så kan kanskje personen ved siden av fnyse og si at han ikke har rett til å uttale seg før han har lest bok 2 og 3, for det har han nemlig gjort ("hikk").

Selv ønsker jeg å bruke min tid på bøker jeg har lyst til å lese, ikke på bøker folk sier at jeg bør lese fordi "alle" gjør det. Samtidig ønsker jeg å delta i den allerede magre litteraturdebatt i dette landet, som fokuserer mer på forfatteres liv og utseende enn på deres bøker. Så når det debatteres litteratur, har jeg lett for å bli engasjert. Uansett.

Gjør dette standpunktet at jeg ikke kan delta i Knausgård-debatten? Kanskje. Jeg burde sannsynligvis holdt kjeft fra første stund. Men da hadde vi jo ikke hatt noen debatt, eller hva? :)

(For øvrig lurer jeg på hva du mener om å sjekke ut min tese. Jeg kan ikke se at jeg har kommet med noen tese.)

For å ta det siste først. Tese og tese fru Blom. Du stiller deg på sett og vis sammen med de som er kritiske til Min Kamp. Det er nærmest umulig ikke å tolke deg dithen at du i det minste synes å mene at Min Kamp er langt fra (for å holde seg til enkle begreper) så "bra" som loads and loads av beundrende kritikere og lesere skal ha det til. Kall det hva du vil. Starter man en diskusjon er det taktisk smart for å få innleggene til å strømme på å komme med en påstand.

Når det er sagt så skal du ha raust med kred for å ha startet denne tråden. Mitt forrige innlegg var først og fremst et utrykk for en generell irritasjon over at når det gjelder Min Kamp så kan tydeligvis hvem som helst mene veldig mye uten å ha lest dem først. Nå ser jeg jo, etter å ha gått litt i min egen felle at dette er noe du strengt tatt ikke er rivende uenig i heller. Dermed må jeg også ta tilbake min insinuasjon om at du uttaler deg uten blygsel og villig vekk.

Jeg må jo si at det er synd at man automatisk skal bli beskyldt for å ha en skjult agenda dersom man stiller seg kritisk til andre forfatteres bøker.

Avslutningsvis vil jeg komme med nok en betrakting. Det kan godt hende jeg vil provosere noen nå, med eller uten grunnfag i litteraturvitenskap. Men jeg syns Knausgård og Kjærstad virker å ha en del til felles jeg. Jeg skal vedde min 10 år gamle Xantia på at de har veldig mange av de samme leserne, og har de ikke begge litt den samme onanerende pretensiøse stilen?

Jeg vil gjerne kommentere ditt siste avsnitt, Evert. Kjærstad og Knausgård stiller for meg svært langt fra hverandre både når det gjelder litterært uttrykk og innhold. Selvskriveri ligger ikke særlig godt for Kjærstad. Hans forfatterskap er mer fokusert rundt den oppdiktede fortelling, nærmest en dyrking av fiksjonen og strukturen i det narrative. Ofte lar han, nesten på en surrealistisk måte, ulike fortellinger flette seg inn hverandre (blant annet inspirert av 1001 natt).

Altså, der Knausgård er sannhetssøkende gjennom å skildre sitt eget liv, søker Kjærstad det egentlige i tilværelsen gjennom fiksjonen. Dessuten: Der Knausgård bruker sammenlikninger og et relativt ordrikt språk, bruker Kjærstad en enklere språkform, ofte med korte setninger, eller bruddstykker av setninger. Det kan være et godt stykke til neste punktum, men ofte brukes annen tegnsetting for å skape flyt i språket. Kjærstad søker etter språk som sprenger grenser. Han skaper egne ord og uttrykk og tester ut nye måter å bruke språket på, mens Knausgård har lagt seg tett opptil et mer tradisjonelt formspråk.

Jeg opplever Kjærstads og Knausgårds forfatterskap som to like ulike litterære univers som om man skulle sammenlikne Hamsun og Ibsen. Nå må det igjen sies at min referanseramme når det gjelder Kjærstads bøker er betydelig mer omfattende enn Knausgårds (der jeg altså kun har lest én bok fra perm til perm i tillegg til enkelte utdrag av andre bøker).

Kjærstad kunne aldri ha plassert seg selv, som menneske og forfatter, i sentrum av begivenhetene i sine fortellinger. Jeg opplever det faktisk slik at der Knausgård ser innover på sine egne opplevelser av det å elske, onanere, få barn osv., er Kjærstad gjennom sine bøker opptatt av å se utover. Der Knausgård lukker oss lesere inne i sin lille verden, er Kjærstad grensesprengende.

Interessant. Jeg leste helt tilfeldig MK4 mens jeg hørte Kongen av Europa på lydbok. Språket og tilnærming er jo forskjellig men jeg opplevde at de på mange måter beskrev den samme mannen. Knausgård, pinlig og utifra seg selv. Kjærstad, usannsynlig og fiktiv, og hvorfor, hvorfor ligger hele tiden under.

Så jeg er enig med Evert at det er mye likt, stadige hentydninger til litteratur, musikk og mannen som strever med å finne seg til rette i verden.

Det blir vanskelig for meg å fortsette denne diskusjonen, da jeg ikke har det samme sammenlikningsgrunnlaget som deg, Ingalill. Jeg opplever bare generelt en sprikende kontrast mellom det å skildre sitt eget liv og det å bevisst bruke mysteriene i den fiktive fortelling som utgangspunkt for historien. Begge forfattere forsøker sikkert å finne fram til den egentlige meningen i tilværelsen (gjør vi ikke alle det?), men på to så fullstendig avvikende måter.

He,he...bare dette innlegget kvalifiserer til "Knausgård-debatt-deltager"....

Du har på sett og vis mye rett i dine betraktninger her, Jan. Siden du sier du har lest "Ute av verden", så har du egentlig veldig godt kjennskap til hvordan KOK skriver. Mye av det samme som han skriver om i "Ute av verden", kommer igjen, dog med litt andre perspektiver, i MK-bøkene, siden dette er hans egen historie om hans egen oppvekst og "framvekst" til den mannen han er i dag. Mange kan sikkert si at MK-bøkene kan virke navlebeskuende, - og mitt første inntrykk da jeg begynte å lese dem, var at mannen behøvde et verktøy for å prøve å legge fra seg barndommens og ungdommens traurige opplevelser og traumer. Dvs han skriver seg ut av alle de tyngende opplevelsene han har hatt for at han i det hele tatt skal ha mulighet til å kunne komme videre i livet sitt. Dette var mitt personlige inntrykk, - andre kan sikkert oppleve det annerledes.

Men KOK er sikkert kjempeglad for all oppmerksomheten og debatten bøkene hans skaper. Det er selvsagt reklame for bøkene hans!

Noen saksopplysninger:

Iflg. hamselv er Knausgård ikke opptatt av pengene, men han har kjøpt seg et nytt hus.

Iflg. bladet "Elle" har han nå gitt sitt siste intervju og vil trekke seg fullstendig tilbake fra offentligheten.

Så det er ikke sikkert han er så glad for oppmerksomheten likevel.

Ja, det kan jeg forstå. Hans personlighet er slik (slik jeg har forstått det) at han ikke er så veldig begeistret for oppmerksomhet rundt seg selv, for det tar så mye av hans tid å møte opp til alle intervjuer og alt mulig annet i det offentlige lys. Han vil helst sitte i fred for å skrive. Han har jo også et visst press på seg til å få ferdig MK-6.
Bøkene selger seg jo selv nå, etter alt rabalderet.