Granges bøker er litt varierende i kvalitet. Han har en hang til å bringe inn det overnaturlige og da faller jeg av. Men denne er topp. Det er et driv i teksten som oppleves som heseblesende på en god måte. Boka har en realistisk tilnærming og en nærmest kynisk tone, hvor det ikke gis noen forhåpninger om "happy ending". Det skrives etter min mening mange kjedelige krim bøker som snegler seg av sted. Dette er ikke en av dem.
Sist sett
