Utrolig, jeg har med denne plutslig blitt nyskjerrig på Solstad, jeg skjønner han ikke men koser meg og ler og undres. Ser at Solstad skriver slik som jeg tenker, springende tanker som for andre kanskje ikke er like forstålig men så er det jo nettopp det.
Viser 1 svar.
Denne korte romanen var det egentlig mye livsvisdom i, rar og melankolsk, litt trist, men ikke uten humor og komikk. Blogget noen tanker om den.