Bokelskere.no

GuroS sier: "For de fleste av oss er ikke godt språk så mye viktigere i romaner enn i aviser eller sakprosatekster."

Jeg vet ikke hva som gjelder for de fleste av oss. Men for meg stemmer ikke dette. Jeg er en av dem som kan få fysiske reaksjoner på godt språk. Jeg kan få gåsehud, høyere puls og blanke øyne av en tekst som er så briljant at jeg må lese den om igjen. Noen ganger slår det meg:"Ah, så perfekt! Så presist! Så mindboggingly gjennomborende vakkert!!!"

Jeg kan bli distrahert av elendig språk i nyhetene, men jeg følger med allikevel, fordi innholdet er viktigst. En roman med elendig språk vil jeg lettere legge fra meg.

Ok, så vi er forskjellige. Det er smak og behag. Noen liker Dali og noen liker Tidemann.

Roar Sørensen er sannsynligvis noe helt for seg selv. Til meg og mine meninger hever folk øyenbrynene iblant. GuroS skriver hjertebank på meg av og til. Hun er flink, det er langt mellom sånne som henne.

Kanskje de fleste ikke er så opptatt av godt språk som meg. Med de fleste, mener jeg da nordmenn og andre som forholder seg til norsk litteratur.

Men det som virkelig gjelder, det er penger. ...som på alle andre områder i kulturlivet, og i livet forøvrig. Gode intensjoner, estetiske visjoner, harmoni og nyskapning; jaja, fint det, bare det betaler seg! I lengden er det jo slik?

Hvis det stemmer det GuroS påstår, at "for de fleste av oss er ikke godt språk så mye viktigere i romaner enn i aviser eller sakprosatekster", så vil markedskreftene utrydde alle tilløp til utvikling av briljant språk og uovertruffen komposisjonskompetanse ganske snart.

For hvorfor gi 110% når du kan tjene like mye på å levere 80%?

Som om jeg skulle skrevet det selv Nelvik! Jeg har skrevet et innlegg i en annen tråd om forfallet i det norske språket, om hvordan en god historie kan falle gjennom, hvordan avisreportasjers innhold kommer i bakgrunnen, nettopp fordi språket er så dårlig. For når man nærmest sitter med rødblyanten så klarer ikke tankene å konsentrere seg om innholdet. Og nettopp derfor mener jeg at forlagene bør bli mer bevisste på sin rolle og påse at det de gir ut blir ikledd en bedre språklig drakt.

Hvorfor? Fordi det er mye morsommere. For forfattere og redaktører, i alle fall. For forlagssjefene lønner det seg desverre ikke i det hele tatt. Hadde det det gjort, hadde det neppe vært så enkelt å plukke fra hverandre språket i en bejublet roman.