Fantastisk! Tor Ulven har vært en forfatter jeg har hatt lyst til å lese noe av i lang tid og endelig har jeg fått opplevd Fortæring. Boka er en samling korte prosatekster der forfatteren skildrer ulike hendelser.
For et språk, for noen bilder han skisserer! Her er depressive og mørke beskrivelser av gjerne hverdagslige hendelser, Ulven ser på ting med et skrått og rått blikk. Skildringene er enkelte ganger såre, andre ganger brutale, men alltid utrolig gode. Teksten krøp under huden på meg og jeg følte virkelig ensomheten og melankolien som flyter gjennom hele boka.
Det er ingen tvil om at vi her har med et plaget sinn å gjøre:
Paradiset var der ute. Ikke et paradis du kom til. Eller fra. Ikke et du kunne se; et paradis du bare kunne høre. Og det gjaldt å la være å se etter. På det tidspunktet allerede herjet våken igjen; den følelsen av, ikke å være i helvete, men å være et helvete helt alene, omgitt av det blomstrende og spirende paradiset.
Men samtidig, midt i alt dette depressive og rå, finnes det også utrolig vakre skildringer:
Siden du kommer for sent til å tegne i duggen på glasset, vil du kanskje skrive navnet ditt i mitt støv?
Dette blir definitivt ikke mitt siste møte med Tor Ulven!
Sist sett
