Bokelskere.no

Jeg er sånn at jeg helst MÅ eie alle bøkene jeg liker. Aller helst vil jeg nok egentlig eie alle bøkene jeg noensinne får satt kloa i, uansett plassmangel...:3 Men gjennom en del oppgitte blikk fra foreldre (når jeg kommer hjem med enda en ark/norli/tanum-pose) har jeg måttet innse at dette kanskje ikke er helt... normalt? Er dette noe flere kjenner seg igjen i, eller er det bare jeg som er "kjøpoman"?

Gode bokinnkjøp er godt for sjelen, synes jeg; det er en bevissthet om at det venter meg nye opplevelser, tanker og kunnskap i fremtiden. Jeg blir alltid gitt en god følelse sammen med bøkene oppi posen når jeg forlater bokhandleren og har funnet meg noen godbiter. Så dette er jo noe jeg har lyst til å gjøre enda oftere. Men i og med at en god del av den litteraturen som står hjemme i bokhyllen er kjøpt tilfeldig basert på gode tilbud (og sjanger), litteratur jeg ikke engang har lest enda, har jeg lært å forholde meg til de forfatterne jeg litterært sett har best kjennskap til. Det betyr likevel ikke at jeg ikke er åpen for andre forfattere også, for det er jeg. Bøker skrevet av ukjente forfattere kan lett fange min interesse. Da er førsteinntrykket avgjørende (for å være ærlig baserer jeg det på omslaget – bare ikke på illustrasjonene, men resymeet på baksiden), det trenger bare ikke være ultimat.

Jeg har det sånn selv. Mannen min for komplett noia til tider når det kommer enda en eske med bøker i posten. Vi har absolutt ikke plass til de, for bøkene mine står stablet overalt i hele leiligheten. Bokhyllene er nemlig sprengfulle. Allikevel så har jeg lyst på flere bøker, mange flere bøker.

Jeg har nok vært ganske eiesyk i forhold til bøker. Jeg vil ha alle bøkene mine framme, gjerne i bokhyller i stua. Og jeg liker å ha bøkene slik at jeg kan slå opp i dem når jeg vil. Og gode bøker er gode minner som er fint å ha i synsfeltet når man skotter bort på bokhylla.

Men i det siste har jeg erkjent at jeg aldri leser bøker om igjen. Ihvertfall ikke romaner. Oppslagsbøker kan jeg ennå forsvare å ha for hånden, men også der er det nok mange jeg ikke i realiteten har noen egentlig bruk for.
Så jeg har forandret min holddning til det å eie bøker i det siste. Jeg køper gjerne bøker på salg, slik som forlagenes bakgårdssalg, og denne helgen Lions boksalg på Vestre Aker skole. Og jeg har ikke noe problemer med å gi bøkene videre når jeg er ferdig med dem. Jeg gjorde det senest i dag, under påskudd av at det er farsdag.

Du er definitivt ikke alene. men jeg er kanskje litt annerledes; jeg må "bare" eie de bøkene jeg har likt. Jeg kan godt låne på biblioteket, men hvis jeg har syntes at en bok var bra, får jeg lyst til å ha den liggende så jeg kan ta den frem og lese på nytt når jeg vil.Da kan jeg til gjengjeld sette himmel og jord i bevegelse for å få tak i dem. De som ikke har vært så bra, er egentlig deilig å slippe å ha liggende rundt som sure minner.

Veldig enig med deg! Jeg vil gjerne eie de bøkene jeg liker godt og vil lese igjen når jeg vil, mens alle andre gir jeg videre eller lignende, om jeg i hele tatt har skaffet dem. Så egentlig er det en liten ære for bøkene om de blir stående i bokhylla mi. :) Dessuten tar jeg noen av dem gjerne på orignialspråket (om jeg kan lese dem på det) i tillegg til på norsk.

Personlig ELSKER jeg å eie bøker, det er liksom ikke nok å låne dem på biblioteket . _ .

Der har du meg i et nøtteskall.

Jeg er flink til å låne bøker på biblioteket før jeg kjøper dem. Slik får jeg et inntrykk av boken som jeg kan basere valget om å kjøpe den eller ikke på. Rent personlig synes jeg det er greiere å eie en bok enn å låne en bok – som med penger. Når jeg låner en bok av biblioteket er det en tidsfrist som drar i meg, når jeg låner penger av en kamerat er det han som drar i meg. En bok foretrekker jeg å nyte, som et godt måltid, ikke sluke, som en skolebok dagen før prøven. Med en tykk bok og en timeplan likedan blir dette rene utfordringen å få til.

Konklusjonen faller helt klart på eierskap. Å lese en bok er å bli gitt en ny opplevelse, samme om den er god eller dårlig. Det kan være gjennom lesning av bøker man finner at man misliker at man klarer å definere dem man derimot vil like.

Jeg har veldig LYST til å kjøpe meg bøker, men jeg har nesten aldri penger, og mamma synes jeg heller kan låne bøkene på biblioteket. Men enkelte bøker kjøper jeg da, og om det er noen biblioteket ikke har, kjøper jeg dem i hvert fall.

Bokoman på kjøpe avvænning.. Skikkelig stolt, har klart meg i nesten 3 uker uten og kjøpe en bok.. :O Mærker at det begynner og komme apstinenser.. Men som belønning har jeg fått lov til og kjøpe når januar salget kommer :P haha

Men ja kjenner meg igjen i det du sier.. Får kommentarer hver dag fra familien over alle bøkene mine..Og veninnene mine erter meg for gøy med hva de skal gjøre når jeg flytter for hvem skal de da få vite hva de skal lese og låne dem av xD

Er bokoman og stolt av det.. Bare i penge nød akkuratt nå xD så på midlertidig avvænning :P

Jeg er også kjøpoman og uhelbredelig samler/hamstrer.

Jeg kan ikke skaffe meg bibliotekkort heller - for om jeg har fri tilgang på bøker, kommer jeg til å lese meg ihjel... Holder med de over 500 uleste jeg har her hjemme som jeg har karret til meg fra før av ;)

... :) Hehe, det er en del "bokgrunner" til at vi som er her, har havnet her på bokelskere.no, - vel?

Hehe. Så sant, så sant.. :) Og trives som plommen i egget!

Jeg er akkurat som deg. I tillegg jobber jeg på Norli, noe som gjør at jeg oppdager nye bøker jeg vil ha flere ganger i uken. Samboeren min er oppgitt over plassmangelen vår på grunn av alle bøkene jeg kjøper, og jeg rydder jevnlig ut av bokhyllene og gir til fretex eller familie/venner slik at jeg skal ha plass til nye bøker. Bøkene jeg kvitter meg med er alltid bøker jeg er sikker på at jeg ikke ønsker å lese om igjen. Bøker jeg har gitt terningkast 5 eller 6 klarer jeg ikke å gi vekk.

Jeg har forsøkt å gå på biblioteket en gang i måneden, men jeg klarer ikke å holde meg til å lese akkurat de bøkene jeg låner den måneden jeg har dem. Valgfrihet er viktig, og humøret bestemmer hvilke bøker jeg velger å lese - og da blir det ofte noen fra hyllen (eller butikken) og ikke biblioteksbøkene.

Jeg vil også helst eie de bøkene jeg liker. Jeg gjør som du: tar en real razzia i hyllene av og til, og kjører til Fretex med dem jeg er sikker på at jeg aldri vil lese om igjen. En og annen gang har jeg vel bomma litt i denne vurderingen, blant annet når venner skryter ei bok opp i skyene og jeg finner ut at jeg burde lese den en gang til for å sjekke om den virkelig ikke appellerte til meg. Det har faktisk hendt at jeg har kjøpt ny!

Heldiggris!
Jeg kunne også tenke meg en jobb i en bokhandel...

I mine øyne er du veldig normal. Definisjon av normal er hva man selv tror er normalt. Jeg er også en sånn som helst vil eie alle bøkene som krysser min vei. En pose fra Fretex eller biblioteket eller noe annet er en godtepose som jeg kan kose meg lenge med. Studere dem, lukte på, og kjenne på dem og lure litt på historien til boken. Har den hatt et godt liv før den kom til meg eller var den bare en bok som sto og samlet støv? Helt normalt spør du meg :D :D

Du får sannelig handling av bøker på Fretex til å høres ut som et uforutsigbart eventyr fylt til randen av spenning! Det i tillegg til beskrivelsene dine gjør meg fristet til å stikke snuten innom selv også. Hvem vet hvilke bøker jeg kan få teften av? Takk for tipset! Om det så kan sies slik.

Mange skatter å finne der..:D

Jeg har vel ikke noen stor samling selv, men må si at den har vokst en del de siste månedene etter at jeg fikk ny jobb siden av en bokhandel. Men har vært litt flink i de siste å ikke gå inn på bokhandelen, fordi jeg vet jeg kommer til å kjøpe noe om jeg går inn.. :P

Jeg er helt håpløs når det gjelder bøker... kunne ha lagt inn bilder her som viser hvordan bøkene tar over hele min tilværelse, - men vet ikke helt om jeg tør...

Akkurat nå er jeg på mitt feriested, og her har jeg også nettopp fått satt opp flere bokhyller, så bøkene får sine rettmessige plasser. For hver gang jeg drar hit er kofferten full av lesestoff, godt planlagt og pakket ned i god tid mens jeg er hjemme i Norge. En bolig/feriebolig uten bøker blir helt umulig å tenke seg...
Nei, du er slett ikke alene, Nora!

Fantastisk! Aha, jeg ser at du er bosatt i England.
Mitt feriested her på Kypros ligner snart et lite bibliotek. Og jeg er meget fornøyd med den nye hylla vi satte opp nå. Den gamle bokhylla var så full at det var umulig å finne noe der lenger, dobbel dybde med bøker og bøker lirka inn over og ved siden av, trangt og overfylt. Det var godt å få plassert over halvparten i den nye hylla. Den ble full med en gang. Så jeg er allerede i gang med nye hylleplanlegginger...
Jeg gjør som deg: Jeg kommer aldri til å slutte å kjøpe bøker. Haugen med "skal lese" blir stadig større.
England har jo tradisjon for å være nært tilknyttet Kypros. Men du har kanskje et feriested i Norge?

Ja, det er jo ingen sak å følge med når du kan bo hvor som helst, men likevel ha tilgang på hele verden på en pc. Det er rett og slett helt fantastisk!
Du fyller kofferten med bøker mens du er på besøk i Norge. Jeg fyller kofferten med bøker hver gang jeg reiser fra Norge jeg også. Jeg fyller også med musikk og litt filmer. - Og reiser hjem igjen med nesten tom koffert.
Enig med deg: Det er lykke! :)