Jeg er nettopp ferdig med denne boka, og må bare si at jeg elsket den! Den rørte med meg på en måte som få bøker tidligere har gjort. Det er noe med Anas sterke tro og måten hun snakker til familien Trellis på... At hun tross i alt hun har opplevd, likevel klarer å vise slik respekt og omsorg.
Jeg ser at mange sier at boka ikke holdt mål, i og med at den var forutsigbar. Jeg er forsåvidt enig, men for min del var dette heller noe positivt enn negativt, som fikk meg til å glede meg til ting skulle begynne å skje.
Jeg gjør meg klar og gleder meg til å starte på Mofongo!
Sist sett
