Roar Sørensen har gjort den jobben forfatterne skulle ha gjort FØR de ga ut sine bøker - gått igjennom tekstens med et årvåkent språkblikk! Det handler om å luke ut unødvendige ord, adjektiver og klisjeer, kontrollere bruken av metaforer, ortografi, gramatikk osv.
Selvfølgelig er språket avgjørende. Det er det som bærer forfatterens budskap. Det er språket som skaper mening, nyanser, dybde. Et godt språk treffer leserens hjerte og hjerne. Et dårlig språk kan ødelegge den beste historie.
Det er forstemmende at forfattere har et så lite bevisst forhold til sitt språk. Og enda mer forstemmende at de høster ære, berømmelse og litterære priser for sine uferdige arbeider.
Viser 10 svar.
"Det er forstemmende at forfattere har et så lite bevisst forhold til sitt språk. Og enda mer forstemmende at de høster ære, berømmelse og litterære priser for sine uferdige arbeider"
Er det noen bestemte forfattere du tenker på?
Akkurat nå tenkte jeg på Gaute Heivoll, som Sørensen tar for seg. Jeg vet jeg var upresis, Heivoll er innstilt til Brageprisen (har ikke fått den) :-)
Nå har jeg akkurat vært inne på siden din og sjekket; det ser ikke ut til at du har lest noen av Heivolls bøker. Hvordan kan du da bruke han som eksempel? Jeg likte faktisk språket hans i Før jeg brenner ned; språket og handlingen har gjort hans høstutgivelse til en av mine favoritter.
Jeg ser at diskusjonen går videre her. Nå sitter jeg i utlandet for tida, og får ikke tatt for meg Heivoll, som jeg aldri har lest noe av (dessverre?). Men jeg har lagt boka hans på ønskelista mi inntil videre.
Jeg ser at det er forskjellige meninger om "Før jeg brenner ned". Hvis historien er så god som du sier, så spiller kanskje de "feilene" som er trukket fram mindre rolle? Og Sørensen tok dessuten for seg bare første kapitel i boka hans.
Om man går ut og kommer med så negativ kritikk av andres bøker, så må man være temmelig sikker på at man selv har laget noe som er mye bedre... - Derfor tenker jeg at vi alle burde ta for oss romanen(e) til Roar Sørensen, for å se hva han skriver, slik at vi kan sammenligne.
Mener du virkelig at bare forfattere kan kritisere forfattere? At folk som ikke selv kan skrive ikke har noen rett til å mene at andre gjør en dårlig jobb?
Selv skriver jeg ikke fantasy, men jeg mener likevel jeg er kompetent til å kritisere fantasybøker. Likeledes mener jeg at Hamsun var en mye flinkere forfatter enn meg, men jeg legger gjerne ut om hvorfor jeg ikke liker ham likevel.
Nei, har jeg sagt noe som kan tolkes slik? Her snakket jeg om Roar Sørensens harde utspill overfor forfatterne i Norge som han mener er så elendige. Han konkluderer (sitat): "Med andre ord: Nesten ingen norske forfattere kan skrive virkelig godt lenger. Dette er et faktum."
Denne påstanden syns jeg er i drøyeste laget. Da må han vel mene at han selv kan skrive så mye bedre? Han nevner at han har skrevet to bøker i bloggen sin. Derfor tenker jeg at det kunne være interessant å se hvordan Roar Sørensen skriver bøkene sine (for jeg kan ikke huske at jeg har lest noe av ham).
Jeg har skrevet mer om dette lenger nede i tråden her.
Vi står alle fritt til å kritisere og like eller ikke like bøker, selvfølgelig.
Nei, han må ikke mene at han selv skriver bedre. Han nevner ikke sitt eget forfatterskap med et ord. For alt vi vet, ligger han og gråter over sine egne språklige feil og mangler både titt og ofte.
Han skriver at nesten ingen norske forfattere kan skrive godt. Da mener han sannsynligvis at nesten ingen norske forfattere kan skrive godt - hverken mer eller mindre.
Hvis du leser dialogene nedover i bloggen hans, der han diskuterer dette temaet med sine bloggvenner, så ser du litt mer av det han forfekter...
Ellers er jeg jo ikke uenig i at det er mye i språket vårt som kan forbedres.
Min mening var strengt tatt ikke å starte en diskusjon om Heivoll. Jeg synes likevel de eksemplene Sørensen trekker frem, forteller tydelig at forfatteren kunne ha jobbet mer med språket sitt - og dermed hevet kvaliteten på boken betydelig.
Noen ganger syns jeg rett og slett at det er viktigere å feie for sin egen dør enn å klage og syte over rotet og søpla som ligger og flyter hos alle andre.
Jeg har bestemt meg for å lese ei bok av den godeste Roar Sørensen når jeg kommer over en... - og det er sikkert hva den godeste RS gjerne vil at vi skal gjøre når vi leser slaktinga hans av andres bøker.
Jeg vil også ha god kvalitet på de bøkene jeg leser. Jeg vil gjerne at språket skal forbedres, og tar gjerne imot gode råd også.
Men en slik nedrakking og voldsomt fordømmende innstilling som RS utviser i bloggen sin om alle de dårlige norske forfatterne gjør meg litt mistenksom. Det er ikke bare det han sier, men det er måten han sier det på også. Her har han (med stor sannsynlighet) noen underliggende motiver...