Jeg leser gjerne Ian McEwan, og har lest Atonement, On Chesil Beach og Amsterdam. Men jeg er redd han er en slik forfatter som kan gå i gjentakelsesfellen, hvor motivene i forfatterskapet gjentar seg for ofte til at man kan lese flere bøker på rappen. Jeg har gått på slike blemmer blant annet med John Irving, Gerd Brantenberg og Jan Kjærstad, hvor den enkeltes bok originalitet forsvinner fordi man husker så godt hvor mye den ligner.
Er det noen her som har en formening om dette? Er Ian McEwan en slik forfatter man kanskje bør holde seg til en fire-fem bøker for å bevare magien?
Viser 5 svar.
Jeg leser gjerne flere bøker av en forfatter rett etter hverandre, for å gjøre meg opp en mening. Av McEwan leste jeg Atonement,Black Dogs,On Chesil Beach og Saturday. Her synes jeg Saturday var den beste. Han er en forfatter "på det jevne - på det jevne", greit nok å lytte til, ikke dårlig, men heller ikke av de helt store.
Jeg synes Atonement er i en klasse for seg. Saturday var også ok, men jeg synes hovedpersonen der var så irriterende at det forstyrret lesingen.
Et tips som går igjen fra kjennere er førsteboka "The cement garden". Har ikke lest den selv...
Nei, jeg kan ikke si at jeg føler han gjentar seg selv. Språket er dog umiskjennelig, og hans bøker spinner ofte rundt kjærlighet, tap av kjærlighet og svik. F.eks "Saturday" som jeg anbefaler å lese. Det er forresten en diskusjonstråd til om nettopp svakhetene ved ham som forfatter, ta en titt.
Takk for tipset!
Sist sett
