Bokelskere.no

Jeg har mange ganger forundret meg over hvorfor bøkene til Knut Hamsun er så høyt ranket? Ja, bortsett fra "Markens Grøde," som er et verk av betydning. Første boka jeg leste av han var faktisk Markens Grøde som vi hadde hjemme. Siden gikk jeg videregående (som voksen) og leste og gjennomgikk da utdrag av andre bøker han har skrevet. Men jeg syntes ikke disse utdragene fra "Mysterier" gav meg noe. Det skal jo være innskytelser Knut Hamsun har fått fra det underbevisste sjelsliv. Hvorfor skulle Knut Hamsuns underbevisste sjelsliv være så interessant?
Jeg synes ikke det. Dessuten hadde jeg lest noe av og om Carl Gustav Jung som beskjeftiget seg mye med det kollektive underbevisste, arketypene, m.v. C.G.Jung forklarer jo hvordan dette fungerer - hvorfor ikke lese han dersom en har disse interesser? Hamsuns "Mysterier" handler jo stort sett om "ingen ting" - det gav iallfall ikke meg noe god og nyttig leseropplevelse.
For noen år siden kom jeg over "På gjengrodde stier" og leste den, fordi jeg ville se hva den gamle nazisten hadde å si om sine aktiviteter under siste verdenskrig. Denne siste boka hans er det ikke noe å si på. Den er godt skrevet, og fordi jeg kunne sammenholde den med det vi ellers hadde fått vite om hans forhold under krigen er den interessant. Men ellers synes jeg ikke han er leseverdig for folk som meg. "Du skal ikke lese for å sluke, men for å se hva du kan bruke," heter et gammelt ordtak. Men hos Hamsun finner en ikke stort "en kan bruke."
Jeg lånte blant annet "Landsstykere" av Hamsun på Tromsø kommunale bibliotek, men etter ca. 10 sider av den så jeg straks at dette ikke var noe for meg. Et virvar av personer og "knappedryss i snøen" er ikke noe for meg.

Raimon Kveithau

Nåvel. Kanskje løsningen på gåten ligger i dine egne ord: "Men ellers synes jeg ikke han er leseverdig for folk som meg". Hamsun er åpenbart ikke for alle og enhver, og har man – som du gir uttrykk for – klassifisert ham som "den gamle nazisten" og dessuten er i den tro at det er hans eget underbevisste sjeleliv han skriver om og ikke romankarakterenes, altså at alle bøkene hans er selvbiografiske, ja, da har man et rimelig dårlig utgangspunkt. Litteratur skal ikke brukes til noe (blander man kunst og nytte forsvinner kunsten), den skal fortæres og forstås, og jeg vil driste meg til å påstå at språket spiller en viktigere rolle enn en direkte nytteverdi.

For et totalt meningsløst og opprivende idiotisk innlegg. Troll-alert!

BARE GODT SPRÅK ER IKKE NOK
Jeg synes ikke bare godt språk alene er nok til å gjøre en bok leseverdig. Jeg får svært lite ut av Knut Hamsuns oppskrytte bøker. Jeg forstår det slik at Hamsun skriver om det underbevisste sjelsliv, som de kaller det. Men dersom en vil ta rede på det underbevisste kan en heller lese Carl Gustav Jung, som nettop beskjeftiger seg med underbevisstheten, både en personlige og den kollektive. Hans forklaring av det han kaller arketyper er jo interessant. Men å lese om Knut Hamsuns “underbevisste sjelsliv” er som å stikke tunga ut av vinduet. Det jeg mener er, at skal jeg kunne like en bok må den fortelle noe. Den må omhandle reelle hendelser. For å peke på et par forfattere som skrev/skriver godt vil jeg nevne Bjørn Bjørnsen og “Det utrolige døgnet,” som han skrev. Dernest vil jeg nevne Rolf Stenersens biografi om Edvard Munch – “Edvard Munch. Nærbilde av et geni.” Det er to av de bøker jeg har lest som har gitt meg mest – ikke minst fordi språket er så godt og begge bøker er beskrivelser om virkelige tildragelser. (Dette innlegget mitt er hentet fra en annen blogg, men gjør rede for endel om min holdning til Knut Hamsun).

Raimon Kveithau

Jeg har lest bloggen din Harald Jens Johansen.

Så bra at flere enn jeg kom fram til denne konklusjonen! Uansett; Raimon Kveithau er nå borte fra dette nettstedet. Pussig...

Hvorvidt du liker Hamsun eller ei, driter jeg i. Det som irriterer meg er den barnslige flashingen av meningene dine.

Tok ut innlegget mitt Øystein (dersom du så linken min?) og sendte denne direkte til vedkommende i stedet for.

"synes jeg ikke han er leseverdig for folk som meg", skriver du. Nå vet jo jeg slett ikke hvilket folk du er av, men ser at du liker Markens Grøde, du liker også "På gjengrodde stier", - og så sier du at du kun har lest utdrag av "Mysterier" og dette fikk du ikke nok ut av, samt at du etter 10 (!) sider av "Landstrykere" ga opp.

Hmm, 2 bøker du har lest som du liker, - 2 bøker du ikke har lest som du ikke liker.??.. Og en kvinnelig lærer som har gitt deg inntrykk av at Hamsun er kvinnelitteratur? Beklager, men jeg klarer ikke å følge deg her. Jo, du kan mene hva du vil om Hamsun, men at bøkene er kvinnelitteratur..??..

Hva legger du egentlig i ordet kvinnelitteratur? Og hva med at det kun er kvinner som er interessert i "hamsundske sjelevandringer", hva legger du i denne betegnelsen? Fint om du kan forklare dette og knytte det opp mot de bøkene du mener dette gjelder (ikke bare hvilke bøker det gjelder, - men hvorfor).

Knut Hamsun har også skrevet en liten historie fra "Det ville Vesten" som vi gikk gjennom. Så han skrev nok litt av hvert. Raimon Kveithau

Jeg kan ikke uttale meg så veldig for jeg har bare prøvd å lese Sult, og det gikk helt i ball for meg. Det er den eneste boka jeg i et langt bokliv ikke har klart å fullføre. Men om han er en god eller dårlig forfatter skal jeg vokte meg for å vite noe om. :D

For ikke lenge siden las jeg "Sult" av Hamsun, las den i ungdommen og da fenget boka aldeles ikke men nå....
Du verden for ei bok han har skrevet, jeg ble så betatt av denne rare "selvpineren". Jeg forsto nok ikke "Sult" på samme måte dengang som nå og var vel heller ikke i rette modus, var for rastløs og ville ha action,hehe.

Du skal ikke se bort fra at du også vil få et helt annet inntrykk av boka i dag som godt voksen enn som ung. Det er ikke uvanlig at det skjer, vi er jo stadig i endring også når det gjelder smak av bl. a.litteratur .

Jeg har tenkt på det, skal nok prøve igjen..det må jo være noe med denne boken siden den fenger så mange. :D

Jeg har, siden jeg i skolesammenheng jobbet med Hamsun og hørte på lærerens (kvinnelig) facinasjon av "Pan" og "Mysterier," fått den innstilling at nevnte skrifter gjør et stort inntrykk på kvinner. Jeg tror bare få menn bryr seg om disse "hamsundske" sjelevandringer. Siden da har jeg regnet det meste av Hamsuns dikting som kvinnelitteratur.
Raimon Kveithau

Det vet jeg ikke noe om, men kvinnelitteratur, mannelitteratur, tror det går mer på interesse enn kjønn. Jeg har ikke lest Pan, men jeg har lest Glahn av Knut Faldbakken som vistnok skulle være en tilnærmning til Pan, og det var en god bok. Ikke spesiellt kvinnebok.! Hamsun vil alltid være et diskusjons tema i Norge. Han har et stort forfatterskap, det kan ingen ta fra ham, og hva han gjorde under krigen har vel blitt en hemsko både for ham personlig og for forfatterskapet hans. Men som sagt før så har jeg lest ytterst lite av ham, så jeg er veldig forsiktig med å si for mye om hans bøker.