Tidvis er dette en meget bra bok, men den er også svært ujevn og voldsomt tunglest (jeg brukte en god måned på boken, noe som er svært uvanlig for min del). Boken følger i hovedsak Danton, Robespierre og Camille Desmoulins, personene som regnes som den Franske Revolusjonens fedre, og søker å gi et innblikk i deres motivasjoner, mål og drømmer. Akkurat det gjør boken en grei jobb med, hovedpersonene fremstår som både komplekse og troverdige, om enn i noe varierende grad.
Problemet er at i tillegg til disse tre personene og deres synsvinkler, så har også boken et vell av sekundære figurer; koner, elskerinner, svigerforeldre, medsammensvorne, rivaler, venner, fiender, monarker, etc, etc... Ikke bare er disse aktører i historien, de bidrar også med sine synsvinkler og stemmer i en allerede innfløkt fortelling. Siden fortellerstemmen nesten er lik uavhengig av hvem historien har fokus på, så er det til tider nesten umulig å holde styr på hvem de forskjellige er. Og det er langt mindre interessant å lese hele kapitler fra Desmoulins' svigermors synsvinkel om hennes famile og forholdet til sin svigersønn, enn om stormingen av Bastillen.
Uansett, som sagt, det er tidvis en svært god bok, og har man tid og tålmodighet samt interesse for historie og Revolusjonen i særdeleshet, så er det verdt å lese den. Men anbefaler heller den langt mer lettleste "Wolf Hall" av samme forfatter i første omgang.
Sist sett
