Bokelskere.no

Det eneste triste med å lese en Murakami bok, er at det er en mindre igjen å lese. Dans dans dans er ei herlig bok!

Boka er, som de øvrige bøkene jeg har lest av HM, engasjerende, men ganske tung å komme igjennom. For meg er det nødvendig å bruke tid på disse bøkene. Her er det viktig å holde alle trådene, selv om de også her blir mesterlig holdt sammen av forfatteren.

Bøkene, "Sauejakten" og "Dans, dans" handler, som de andre bøkene jeg har lest av HM, delvis om om parallelle verdener. Min barndoms fantasi om en annen eksistens bak speilet blir gjenoppplivet, å gå gjennom en vegg blir en del av historiene, inn i mørket, der ingenting er. Disse to bøkene hadde i tillegg en form for en kriminalhistorie innebygget, det gjorde ikke boken mindre spennende. På den negative siden så mener jeg at HM kunne forkortet historiene noe.

Nå tror jeg at jeg skal lese noe lett og sommerlig fra "skal lese" listen min, kan bli litt mye med halvannen måned med HM som hovedforfatter i lesingen :)

Du syns med andre ord ikke, som meg, at de litt langtekkelige og "stille" partiene bare legger til stemningene bøkene skaper? Spesielt i denne boka sitt tilfelle var det for meg avgjørende å få se hva slags halvveis eksistens han levde i fra dag til dag for å forstå karakteren hans, og det som skjedde rundt ham.

Nei,i "Dans, dans, dans" så hadde jeg ønsket meg historien litt strammere. Jeg er helt enig i det du skriver om at de "stille" partiene er med på å skape steming i boka, men det ble allikevel litt for mye for meg. Jeg ser på siden din at du også holder på med "1Q84", er spent på hva du mener om den?

Vel, det er litt merkelig med 1Q84. Kapittelene hopper annenhver gang mellom to karakterer, og jeg har et problem med at jeg generelt syns kapittelene med den kvinnelige karakteren er litt kjedelige. For all del, det er mye bra der, men takket være de kapitlene har den ikke helt "fanget meg inn" ennå. Skal fortsette i kveld og se om inntrykket endrer seg etter hvert som vi runder halvveis.

Jeg har kommet noe lenger enn deg i 1Q84, og det tar seg absolutt opp. Det hele bindes fint sammen, slik at det blir en helhet. Nå har jeg rundt 150 siden igjen, regner med å avslutte i løpet av kvelden (håper jeg da).

Hva syns du generelt om skrivestilen og stemmen(og for så vidt plottet) i Aomames partier da? Jeg vet ikke helt hvorfor ennå, men jeg finner henne bare... Uinteressant.

Jeg er enig i at Aomames historier i starten var litt kjedlige. Det som gjorde at jeg allikevel likte dem, var at dette var en uvanlig karakter i de bøkene jeg til nå har lest av denne forfatteren. Tengo sine historier var på en måte kjent; ensom, men ganske atraktiv ung mann som drar ut på eventyr, og så kommer historien om eventyret. Kvinnene i de andre bøkene har en birolle, selv om denne er viktig i historiene, flere av disse er også svært unge. Aomame var ikke en birolle, hun levde som Tengo, ensom voksen ung kvinne, jeg tror hun var vakker, med en barndom som var lik Tengo sin, hun opplevde noe som gjorde at også hun dro ut på eventyr og ble like viktig i historien som Tengo. Jeg likte det at hun hadde en hovedrolle på lik linje med Tengo. Etterhvert flettes jo også historiene sammen, og da blir den ene historien fullstendig avhengig av den andre. Dette ble kanskje ikke en spesielt god forklaring, men det er i hvert fall et forsøk :-) Denne diskusjonen burde vi vel egentlig lagt under boka 1Q84?