Jeg er enig i at åpningssetningene i "Fred" ikke akkurat får meg til å lese videre, men likevel er det setninger som fester seg. I grunnen skulle hele første kapittel vært sitert, men det ble litt mye, synes jeg. Jeg vil ikke si at jeg husker innledningen ordrett, men den setter i alle fall spor hos meg. Bare legg merke til bokstavrimene (alliterasjon) og de lydmalende ordene (onomatopoeitikon). Nydelig!
Viser 1 svar.
Nå vet ikke jeg hva onomatopoetikon er, annet enn et utrolig kult ord vi pugga da vi var små. MEN, når det er sagt; jeg er en slitsomt utålmodig leser og det er ikke en styrke. Jeg jobber med saken. Jeg leser ord for fort, setningene snubler inn i hodet mitt og jeg har ikke tid til å dvele. Jeg skal øve meg på sitatet ditt fra Garborg, jeg skal lese sakte og la hvert ord få den plass det fortjener. Det er en uting å lese for fort.