Bokelskere.no

Må si meg enig her. Leste selv serien da jeg var 14-15-16 (og har lest den igjen senere også i mer voksen alder), og lesegleden og iveren var skyhøy da jeg frenetisk og frydefullt pløyet meg gjennom bøkene første gang. Når man får bensin på lesegledebålet så inspirerer jo det til videre lesning senere også. At min interesse for bøker har blitt vedlikeholdt hele livet har jo ført til at jeg nå tør prøve ut og leser mange sjangre og forfattere, både "høyt" og "lavt", og også har begynt å studere litteratur og jobbe med det. Kjempespennende!

Jeg hadde nok gjort det om jeg ikke hadde slumpet borti Isfolket (eller annen serielitteratur) da jeg var yngre også, for jeg er så glad i bøker at jeg ikke kan se for meg noe annet, men samtidig har de gitt meg så utrolig mange fine lesetimer og underholdning. En god start, akkurat som du sier. Jeg kommer aldri til å skjemmes over det.

(En litt artig ting: Jeg var på et litteraturfagmøte tidligere i høst der både masterstudenter og bachelorstudenter var samlet. Vi måtte presentere oss selv og blant annet nevne en yndlingsbok. En av mastergradsstudentene nevnte en føljetongbok av nettopp Sandemo, Piken med sølvhåret, og kunngjorde at dette var boka som åpnet øynene hennes for at bøkenes verden kunne være så utrolig fantastisk og spennende, og fikk henne til å bli en lesehest og nå flere år senere litteraturstudent. :)).

Ok, jeg må vel snart gi meg og bøye meg for at Sandemo også kan gi noen lesere et fraspark inn i bokelskernes verden, - og kanskje etterhvert kan komme til å ville like annen litteratur også, ikke bare seriebøker, eller kiosklitteratur. Noen kaller det også "smusslitteratur", eller er dette uttrykket noe jeg bare husker fra "gamle dager"? (Jeg leste massevis med "smusslitteratur" i alderen 12-14 år, men den gangen fantes ikke Isfolket. Det gikk mest i cowboy/krim-pocketbøker.)

Men nå er du så ung ennå, Tone. Hvis du senere skulle få barn, ville du f.eks. da anbefale å starte med Isfolksagaen til din datter på 14 år?
Minner deg om hvordan du selv beskrev Sandemos sexscener. Ser du for deg at dette er en sunn introduksjon til sexlivet for pur unge mennesker?

Den introduksjonen får man vel uansett tidligere, i andre former. Jeg visste i alle fall mye om sex før jeg begynte å lese Isfolket. Fra venninner og kommentarer fra gutter, fra media (ikke minst), fra ungdomsblader, fra fagbøker rettet mot ungdom, fra den knøttlille og litt klamme opplæringen vi fikk gjennom skolen....

Nå kommer det jo an på 14-åringen også. Hadde hun vært som meg så kunne hun fått lese serien om hun hadde interesse av å lese og interesse for den typen bøker. Hadde hun ennå vært fryktelig umoden og barnslig ville det jo vært noe annet. Men for å si det slik: Ja, jeg ville heller at hun skulle lest Isfolket enn f.eks. å se pornofilm. Der man som kvinne skal se "slik og slik" ut og være lekker og deilig og tilfredsstille mannen, og det ikke er snakk om kjærlighet i det hele tatt....

Sandemo skriver tross alt kjærlighetshistorier, og størstedelen av dem foregår mellom helt vanlige mennesker som blir glade i hverandre. Det er jammen ikke mange av heltene/heltinnene som finner seg noen tilfeldige å ha seg med eller med andre enn den de elsker, og når noen finner sammen så holder de sammen også og elsker hverandre resten av livet. Det går igjen gjennom hele serien. De innslagene av sex som inneholder andre vesener er tross alt i mindretall, selv om det kanskje ikke kan virke slik i denne diskusjonen (bare fordi det er et trekk som tross alt skiller bøkene litt fra andre bøker i samme sjanger).
Den store kjærligheten er mye mer viktig enn djevler og "snusk". Jeg kan f.eks. ikke huske at utroskap forekommer i det hele tatt, moralen er vel egentlig ganske høy. Tror hun skriver noe om det i etterordet i den siste boka også. Og det å være tro til den man elsker, enten det er til døden skiller eller til forholdet er over, er vel ikke en verdi som det er for mye av i dagens samfunn akkurat.

Ja, det er noen overnaturlige vesener som befolker historien, som f.eks. den nevnte Lucifer. Dette er jo tross alt fantasi, et eventyr. Men fortsatt er historien om han og Saga en av de fineste kjærlighetshistoriene i serien i mine øyne.

Sandemo har selv sagt at hun ikke har skrevet serien for barn, men man kan jo ikke sette lås på bøkene heller. Om tenåringer vil lese dem, så blir de jo lest.

Du kommer med gode argumenter for bøkene, så jeg skal ikke dra dette lenger her og nå. Takker for alle svar på mine spørsmål!

Takk, og takk for en interessant diskusjon. Du får meg jo til å se bøkene i et annet lys enn hva jeg er vant til og reflektere mer over dem - og det er jo aldri dumt! :)