Det er et herlig spørsmål, og noe jeg ofte har styrt etter når jeg har gått inn i en bok; en god førstesetning, en skarp energi, noe selsomt dragende på ferde enten i språket, hos fortelleren, eller i emosjonene, noen som vil meg noe, og jeg er med.
Denne digger jeg, fra en forfatter som er for lite lest her i Norge, Stig Claesson. Her er åpningen på "Henrietta ska du också glömma" (M! For en tittel!):
"I går slog jag sönder den förbannade gamla pinnsoffan."
Og her er nok en åpningssetning, fra samme forfatter, denne gang fra "På palmblad och rosor" (enda en fantastisk tittel!):
"Omedelbart han såg kärringen beslöt han sig för att förgöra henne."
Jada. Du vet det er en bra forfatter. Og likte dere dette, så kan dere selv gå til stjerneromanen "Vem älskar Yngve Frej" fra 1968 (å! tittelen!) og se hvor fabelaktig den begynner, om mannen "som hadde gjort sitt", og oppdage et fint forfatterskap derfra.
Viser 3 svar.
Eller denne opninga, også Stig Claesson, denne er frå Ni har inget liv at försäkra:
Jag vet inte om jag berättat den här historien förut. Jag minns inte så noga längre. Jag börjar bli til åren som man säger. Man säger så mycket.
Jeg blir alltid nysgjerrig når jeg hører om forfattere som jeg aldri har hørt om før. Og særlig når de anbefales av en forfatter som skriver bøker jeg liker. Nå har jeg lett etter Claesson. Så vidt jeg kan skjønne skrev han over 30 bøker, men er nesten ikke til stede i boklistene. Bøker fra 60-tallet er etter min erfaring vanskelig å få tak i. Er det noen av hans nyere bøker som er tilgjengelige og som en nysgjerrig bokelsker bør starte med?
Oi! Dette var nytt for meg. Duverden så mange flotte boktips jeg har fått de få ukene jeg har skravla på disse sidene. Claesson står nå på lista.