Bokelskere.no

Bra svart! At en forfatter greier å skrive enkelt om vanskelige ting, er en kunst som minner om japansk kultur. Japanerne får alt (kampsport, religion, matlaging, yoga) til å se enkelt ut. Men likevel ligger det masse hard trening, omtanke og tålmodighet bak. Jeg er med på det, men det var ikke slik jeg opplevde Knausgård da jeg leste Ute av verden. Det var nettop det litt krunglete språket (som riktig nok avstedkom noen fantastiske formuleringer) som preget boka for meg og gjorde den tung å komme gjennom. Hvor blir det enkle av da liksom?

Men, som sagt, hvis det er slik for deg. Og hvis Knausgård med Min Kamp treffer en nerve hos deg, til og med rett i magen, ja da er det litteratur på høyt nivå også i mitt vokabular. Enkelt og likevel så inn i granskauen vanskelig.

Om du har gjort deg til talsmann for Knausgårds talent, så gjør du i hvert fall en overbevisende jobb.

Jeg har mye jeg vil si om Knausgård ved en senere anledning, men her ønsker jeg bare å kommentere - siden ingen andre har gjort det - at språket i MK 1 på ingen måte er krunglete. Det fyker avgårde som bare det! Kanskje fordi det også er skrevet i et forrykende tempo? Det slo meg også idag, da jeg lurte på hvorfor jeg også liker skrivestilen så godt, at han skriver som få andre. Mange jeg synes skriver godt skriver kanskje litt likt på et vis - uten at jeg helt har tenkt over dette før. Men Knaugsgårds setninger er ofte originale, uten å virke oppstyltede.