Bokelskere.no

Jeg tror at barn automatisk lærer å bli glad i bøker hvis de blir lest for fra de er små. Da finner de selv ut at det er morsomt å lese når de blir gamle nok, når de har løst lesekoden, - og dermed forstår at de selv kan finne mange gode stunder i bøkenes verden.
Jeg leste helt bevisst for mine barn da de var små, og de har blitt glad i bøker alle sammen.

Ja, det er veldig viktig å lese for barna sine. Senere, når barna er så store at de leser selv, tror jeg det er viktig å gjøre bøkene tilgjengelig for dem. Bibliotekbesøk og allsidig bokhyller hjemme gjør det lett for barna å plukke bøker de er nysgjerrige på og som de syns passer dem, både i innhold og tykkelse. Hvorvidt vi blir "lesehester" eller ikke senere i livet tror jeg avhenger av introduksjonen for bøker kombinert med mestring.

Ja, helt klart viktig alt det du sier her, Kari!
Barn som blir lest og sunget for allerede fra de er babyer, blir stimulert til å utforske bøker selv senere. Her må jeg få lov til å skryte litt av mine egne barn, som kunne sangboka og flere andre billedbøker med regler og eventyr utenat før de hadde lært å lese og skrive. Det var nok at de slo opp på de sidene de kjente av utseende, så satte de i gang med "å lese og synge" det de visste at nettopp de sidene handlet om. Og dette gjorde de fra de var i toårsalderen! Alt du pøser på i slike bittesmå mennesker, det sitter!
Og det er da jeg mener at lesing og leseforståelse kommer mye lettere når de da skal lære seg å lese og skrive for alvor.

Det er viktig å skryte av barna sine. Så heldige de er som har en så klok mor! Gratulerer med herlige resultater, Norah :o)

Tusen takk, Kari! :)
Jeg ser dessuten de samme tendensene hos barnebarna nå: Leselysten er stor! (Og de er aktive på mange andre måter også.)

Jeg er helt enig i at det å bli lest for som barn, er særdeles viktig for å vekke og stimulere interessen for bøker, men det er ikke noen automatikk i det, - menneskene er nok ikke så enkle. Det er noen barn som ikke orker/gidder å sitte stille å lytte, andre som gjør det, men likevel ikke fortsetter å lese på egenhånd senere, og det finnes barn som ikke er blitt lest for, men heldigvis finner frem til bøkene på egen hånd senere.

Men jeg mener naturligvis at det er avgjørende viktig å gi alle barn muligheten til å bli kjent med og i bøkenes verden så tidlig som mulig, at det er et gode i seg selv og som oftest en interesse de tar med seg senere i livet!

Det er jo klart at det alltid vil finnes unntak.

Men jo mindre barna er når du begynner å lese for dem, jo bedre er sjansen for at de selv vil interessere seg for bøker når de blir større.
I våre ofte stressende og ofte tidspressende hverdager mener jeg at det er enormt viktig å lese for små barn så tidlig som mulig, - og helt bevisst lese for dem istedenfor at de blir sittende foran tv-en eller med forskjellige dataspill i altfor stor grad.
Å vokse opp i en travel og stresset familiesituasjon, kan gjøre mange barn både stresset og ukonsentrerte, og de blir f.eks. dermed heller ikke i stand til å kunne roe seg ned med ei bok. Når det gjelder små barn, så er det helt klart de voksnes bevisste handlinger som teller mye for hva barna deres skal få interesse for.

Jeg er ikke uenig med deg i noe av dette. Men det finnes likevel folk med andre interesser og en annen legning enn den stillesittende, - flere enn at de skal betegnes som "unntak".

Vel, å bruke ordet "unntak" var kanskje å sette tingene noe på spissen.

Men det behøver jo ikke å være et motsetningsforhold mellom det å være "stillesittende" og i det å være aktiv i en eller flere aktiviteter. En kan da godt kombinere forskjellige aktiviteter?
Å ha ro på seg til å lese, skrive og fantasere fram historier (eller synge og dikte sanger), men også samtidig å kunne ha interesse for å delta i sportsaktiviteter f.eks. eller andre kroppslige og praktiske utfordringer, er en stor fordel. Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre. Det er mange store fordeler ved det å være allsidig, både fysisk og psykisk, og der mener jeg at foreldrene har et stort ansvar de må ta alvorlig og bruke bevisst fra barna blir født.
Etter min mening er det ikke tilrådelig å la være å oppmuntre sine barn til å bli nysgjerrige på hva bøker inneholder i førskoletida, fram til barna blir 6 år, - og dermed tro at når barna begynner på skolen, så skal lærerne gjøre hele jobben med lesing og skriving. Da kan det dessverre faktisk være for sent for en del barn.

Det der er omtrent sånn som jeg tenker og. Jeg fikk smaken på bøker fordi mamma og pappa leste for meg da jeg var lita. Og jeg lærte tidlig å lese fordi jeg ville lese de selv.

Jeg er helt enig med dere, Ingrid og Norah. Ble lest mye for som liten og begge foreldrene mine var og er lesehester med hyllene fulle av bøker - noe som jeg er ganske sikker på at stimulerte leselysten min. Jeg lærte tidlig å lese og kastet meg da over bøker selv, men ble fortsatt lest for også.

Ja, det er rett og slett en naturlig utvikling, det der. :)