Bokelskere.no

En bok som er krevende for leseren, til tilder uforståelig. En original bok, som ingen andre enn Thure Erik Lund kunne ha skrevet. Jeg strevde med denne, og da jeg var ferdig med den var jeg usikker på om det var verdt strevet. Den er ganske mye for lang, etter min mening. Men mange partier i boka var svært fascinerende lesning, til tider morsomt, til tider ekkelt. Hva den handler om? Tja - det fikk jeg ikke helt grepet på. En framtidsroman, eller er det en parodi på et samfunn i oppløsning? Vil nok si at denne er for de spesielt intereserte. Flere som har lest denne?

Ja, nå har jeg vært på en forunderlig reise. Men jeg vet ikke hvor - har prøvd å fortelle litt om reisen i bloggen min.

Jeg gleder og gruer meg til å lesa denna. Lydbok hadde gjort seg. Men Thure er best, så den skal fortæres.

Skulle gjerne hatt lydbok av denne ja...men nå har jeg bestilt den i papir...

Hvorfor mener du Thure er best? Jeg synes han er høyst original, men best? Tror kanskje at lydboken blir enda vanskeligere enn tekstversjonen, det er ikke lett å holde tråden og konsentrasjonen her, altså. Bare advarer jeg :-)

Jeg mener også at Lund stiller i en særklasse, og vil faktisk påstå at han er landets fremste nålevende forfatter. Skildringene er alltid dypt organiske, stemningen intens, psykosen gløder skremmende ofte i bakgrunnen og prosaen gnistrer formelig av egenart. Kan knapt vente med å ta fatt på denne.

Jeg fikk litt assosiasjoner til Murakami jeg...burde jeg ikke det kanskje?

Godt sagt! Jeg er helt enig i det du sier om skrivestilen til Lund. Har nettopp startet på denne, og syns åpningssekvensen her er like genial som gråtesekvensen i "Grøftetildragelsesmysteriet". Gleder meg til fortsettelsen! Landets beste nålevende forfatter mener jeg derimot at er Carl Frode Tiller;)

Det er en stor diskusjon man skal bevege seg inn i hvis man skal definere Norges beste nålevende forfatter. Jeg er ikke uenig i at Carl Frode Tiller leverer noe av det beste som er skrevet i Norge, og ihvertfall i moderne tid, og det samme kan sies om Knausgård. Prblemet med begge de ovennevnte er forfatterskapet som helhet; det er foreløpis lite i kvantitet. Her skiller Lund seg ut, ved en betydelig produksjon, stort sett på et høyt nivå hele veien. Han roter seg litt bort med Uranophilia (som dog var en god bok) og Inn, hovedsaklig fordi han drøvtygger litt det samme stoffet som har blitt beyst bedre i tidligere verker. på den annen side skriver han samtidig Språk og identitet (pamflett) og De nye norske byene, som er glimrende essays, og som forklarer mye av innholdet i romanene, på samme måte som Om naturen og Forgreininger gjorde det med tidligere verker. Noen sider inn i Straahlbox kan det virke som Lund er tilbake der han er best, og da er jeg, subjektivt, men likevel, enig med Euphoria og Junta her, at Lund er den beste og mest gjennomførte nålevende forfatteren vi har. Men Tiller ligger godt an, tre av bøkene hans, samt dramaet, er meget god litteratur.