Det finnes jo en del bøker der verden beskrives fra et barneperspektiv.
Denne boken er absolutt en slik en. Små anekdoter fortalt i korte setninger. Til de grader at det kan bli vanskelig å følge med på handlingen.
Det er i og for seg interessant å følge tankemønstrene og logikken til et barn. Men likevel blir boken rett og slett uinteressant. Det virker som om forfatteren har skrevet ned korte minner fra sin egen barndom (?), små historier som vi alle har lagret i vår hukommelse. Men en bok burde vel kanskje gi leseren mer enn litt "overflatiske" minner...?
Jeg skjønte rett og slett ikke helt boken eller poenget med den.
Viser 1 svar.
Barneperspektivet var helt klart til stede i denne boka, mnen jeg er enig i at boka var i hvert fall delvis uinteressant.
Boka er beskrevet som en episodisk roman, og det stemmer, men av og til virker rekkefølgen på episodene veldig tilfeldig - noe som gjør det vanskeligere å forstå handlingen (hvis det kan kalles handling da...)
Som du sier, finnes det en del andre bøker som også beskriver ting fra barnets perspektiv, og jeg må si at jeg har lest mange som var bedre enn denne boka, bl.a. "Forsiktig glass" av Ingeborg Arvola og "Destroyer" av Lars Ramslie