Bokelskere.no

Helt enig med deg i din vurdering av August. Hamsun kan virkelig skape uforutsigbare outsidere!

Fikk ikke taket på hvilken sykdom August hadde, men jeg lo godt av legen som ville henge opp en plakat om han til skrekk og advarsel, hehe (hvis jeg nå ikke husker helt feil).

Jo, han ville henge opp en plakat, for August hadde karantene i 6 måneder, og måtte love ikke å være borti damer. Etter at han hadde prøvd seg på en fest (men de unge damene syntes han var en gammel"bestefar") ble han innkalt til legen igjen. Han ga legen et nytt løfte, plakatoppheng ble glemt, han fikk enda legen til å kjøpe aksjer i sin påbegynte sildemel-fabrikk...(da han hentydet til legens bittmerke på kinnet, som han skjønte kom fra tjenestejenta legen sikkert hadde vært nærgående mot). August er en smarting, ikke alle av hans ville planer lykkes, men en god del nyvinninger blir det jo, og det står respekt av hans pågangsmot og opptimistisk tro på det meste.

Slik hang det sammen, ja. Takk! Jeg har fundert mye på hva Hamsun ville uttrykke gjennom karakteren August. På den ene side kan det virke som om Hamsun ville advare mot den type samfunnsutvikling August representerte. Samtidig er det ikke tvil om at Hamsun beskriver August med stor kjærlighet. I litteraturen er det vel slik at det ene ikke nødvendigvis utelukker det andre.

Jeg har fått det inntrykk at Hamsun "advarte" mot den moderne samfunnsutvikling (industrialisering, urbanisering, teknologi osv.) i de fleste romanene han skrev på 1900-tallet, fra "Benoni"/"Rosa" (1908) til "Ringen sluttet" (1936)

Ja, så absolutt!

Dette er jo litt paradoksalt også da...han var jo veldig nysgjerrig på alt nytt slik og ville gjerne utprøve det, slik også med August, og Isak i Markens grøde...noe så kostelig som den scenen da Isak får slåmaskinen på gården og skal imponere sønnene sine, her er det jo undring og beundring for ny teknikk som kommer frem...

Jeg syns Hamsun rett og slett ER/var paradoksal - både som forfatter og som (politisk) menneske. Det er en av grunnene til at det er så interessant og spennende å lese det han har skrevet og det som andre har skrevet om ham og hans forfatterskap.

Var på litteraturseminar på Hamarøy i august (Hamsun-dagene) og der var det en av foreleserne (Martine Aurdal, Dagbladet) som hevdet at Hamsun var like tabloid som Dagbladet, dvs. at han bl.a. brukte sterke virkemidler for å fremheve seg selv og sine utgivelser.
Hun har sannsynligvis rett, og når Hamsun skriver at "om hundrede år er allting glemt", har jeg en følelse av at han ikke regnet med at han selv og det han skrev var med i dette "allting".
Luringen!!

He,he...tenkte akkurat det samme "smartingen", før jeg kom frem til din "luringen"....han var nok litt utspekulert ja...sikkert bra IQ, (men det sies: Det kan være langt mellom intelligensen og vettet....)

Enig!!

Les Nordahl Griegs essay om Hamsun, det seier no ég!

Ja, det er veldig interessant, husker jeg har lest det en gang...og konklusjonen var visst at Grieg greide å skille mellom forfatteren og politikeren Hamsun...nå var vel Grieg i slekt med Hamsuns forlegger også, det påvirket nok noe...men selv vil jeg gjerne betrakte Hamsun i sin helhet...at han var paradoksal og "spaltet"; likeså kommer det jo frem mye av hans egen "vanskelige" personlighet i mange av karakterene hans...sjalusien, ironien, til dels litt slu og ondskapsfull innimellom...kanskje ikke annet enn et vanlig menneske på godt og vondt, bare litt mer av begge deler, for å si det slik..

Fascismens grenser kan vere flytande og uklare - og derfor er vel Hamsun både vakker og farleg?

Hmmm...det er viktig å kunne sette grenser da, i mange sammenhenger; eller i hvert fall sette grensene på de rette "topografiske" stedene.