En viktig og ganske skremmende bok, som beskriver Frimureriet fra innsiden. Her kan man lese om skjeletter, hodeskaller, benrester og ellers andre okkulte saker. Grøss og gru... Jeg likte godt å få større innsyn inn i dette hemmelige brorskapet, men synes ellers at boka var noe kjedelig på grunn av den stadige oppramsingen av - for meg -ganske like ritualer. Må innrømme at jeg hoppet over noen sider tilsammen... Dog, informativ og viktig.
Viser 4 svar.
Jeg begynte å lese boka fordi jeg ville øke min egen kjennskap til hva Frimureri er. Men boka ble for kjedelig, alt for mye oppramsing. Så den ble lagt til side. Ut i fra det jeg fikk lest, er jeg enig i at den er informativ og viktig.
Denne var så monotont kjedelig (og dårlig skrevet) at jeg ga opp etter noen titalls sider.
Er enig med deg. Boka er godt fortalt. De forskjellige ritualene tjener best som en dokumentasjon på en for de fleste ukjent tradisjon med sine ulike symboler og taler. Men historiefortelleren presenerer også sin egne og ganske spennende historie, om seg selv, og om hvorfor han meldte seg inn, og om veien som førte til utmeldelse i denne nokså spesielle, og ganske skremmende organisasjonen. Frimurerbevelgesen virker på meg som en ideell organisasjon for personer med narsissistiske tendenser og som trives i et totalitært rangs- og gradshierarki.
Jeg mener det burde ha vært obligatorisk for alle å møtes en gang i uken. Ikke minst for å lære seg å sosialisere seg. Jeg mener alle hadde hatt godt av dette . Vi har egentlig mye å lære av frimurerne.